Krigen i Midtøsten fortsetter: Liten vilje hos Iran og USA til forhandlinger
Krigen i Midtøsten fortsetter med full styrke. Iran er avvisende til nye forhandlinger med USA og trolig snart klar med en ny øverste leder.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Krigshandlingene i Midtøsten fortsetter på femte dag med full styrke. Verken USA eller Iran er foreløpig villige til å snakke med hverandre.
– Vi kan fortsette krigen så lenge vi vil, sier topprådgiver Mohammad Mokhber til statlig TV onsdag.
Iran har «ingen tillit til amerikanerne, og vi har ikke noe grunnlag for forhandlinger med dem», sier han. Mokhber var rådgiver for Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei fram til han ble drept i et amerikansk-israelsk angrep lørdag.
Mens forberedelsene til Irans øverste leder gjennom 37 år er i gang, gjør landet seg nå klar for å velge en ny.
Skal møtes med «hard hånd»
Amerikanske og iranske forhandlere hadde samtaler i mange runder, senest i Genève forrige uke, som meklerlandet Oman omtalte som fruktbare. To dager senere gikk likevel USA og Israel til angrep og likviderte Irans øverste leder.
Irans FN-ambassadør Ali Bahreini sa tirsdag at Iran ikke har tatt kontakt med USA for å starte forhandlinger om fred eller atomprogrammet, og at dette heller ikke vil gjøres med det første.
USAs president Donald Trump hevdet samme dag at Iran har tatt kontakt for å starte samtaler, men at han har avvist dette. Søndag sa han at Iran ønsket å forhandle, og at han også var interessert i dette.
Støttespillere av USA og Israel kommer dessuten til å bli møtt med «hard hånd», advarer det iranske rettsvesenet.
– Personer som i ord eller handling tjener fiendens interesser, vil bli møtt med avgjørende og hard hånd i samsvar med gjeldende lover og regler, sier Irans høyesterettsjustitiarius Gholamhossein Mohseni Ejei til rettsvesenets nettportal Mizan.
Spania vil ikke hjelpe USA
Mens britene har åpnet for at USA kan bruke to av landets militærbaser på Kypros, har Spania nektet amerikanerne det samme.
Det har ført til at USAs president Donald Trump truet med å stanse all handel med Spania som svar.
– Vi kommer ikke til å være medskyldige i noe som skader verden og er motsatt av våre verdier og interesser, kun fordi vi er redde for represalier, sa Spanias statsminister Pedro Sánchez i en TV-sendt tale onsdag.
Onsdag formiddag fikk Sanchez også støtte fra EU-kommisjonen.
– Vi står fullt ut i solidaritet med alle medlemsland og borgere, og gjennom vår felles handelspolitikk står vi klare til å handle om nødvendig for å beskytte EUs interesser, sier kommisjonens talsperson Olof Gill i en uttalelse.
Nærmer seg ledervalg
I Iran nærmer det seg valget av hvem som blir ny høyeste leder etter ayatolla Ali Khameneis død, sier ayatolla Ahmad Khatami til stats-TV.
Khatami er medlem av ekspertrådet, som har i jobb å velge ny leder.
– Den høyeste lederen vil bli identifisert ved første mulighet, vi nærmer oss en konklusjon, men situasjonen i landet er en krigssituasjon, sier han til statlig TV ifølge Reuters.
Khamenei hadde styrt Iran i 37 år da han ble drept i et amerikansk-israelsk angrep lørdag. Også flere andre topper i det iranske regimet er drept i krigen.
Onsdag kveld skulle iranere ta farvel med Khamenei, men begravelsen er nå utsatt, melder statlige medier. En ny tidsplan kommer til å offentliggjøres på et senere tidspunkt.
Seremonien er ventet å vare i tre dager. Khamenei var 86 år gammel da han ble drept, og han skal begraves i sin hjemby Mashhad nordøst i Iran.
– Skal eskortere skip i Hormuzstredet
Krigshandlingene i Midtøsten, der totalt 14 land nå er påvirket, forstyrrer også skipsfarten.
Blant annet passerer en femdel av verdens olje Hormuzstredet, som er blant verdens viktigste fraktruter for skipsfarten. Iran har strupt trafikken gjennom stredet etter USA og Israels angrep.
Revolusjonsgarden hevdet å ha tatt «full kontroll» over stredet, som på det smaleste bare er 39 kilometer bredt.
Situasjonen presser olje- og gassprisen opp og har tvunget fram produksjonsstans i flere land.
Ifølge Donald Trump vil amerikanske marinefartøy om kort tid begynne å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet, men det er uklart når dette vil skje og i hvilken grad rederiene tar sjansen på å gjenoppta trafikken.