– Sonja Henie er alle skuespillerinners drømmerolle

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Sonja» er årets store julefilm, og er kvinnedominert både foran og bak kamera. Ine Marie Wilmann synes det er på høy tid: – Jeg tror de fleste kommer til å tenke «Åh, deilig - endelig!»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmen om Sonja Henie, kalt «Sonja», kommer ut 1. juledag. Det er en rå tolkning av kunstløperens liv. Ingenting er glanset over og som publikummer får man oppleve Sonja på godt og vondt, privat og profesjonelt. Hun hadde en rik personlighet med mange motstridende sider.

Ine Marie Wilmann (33) kapret rollen som Sonja Henie, noe hun i løpet av samtalen kaller for «alle skuespillerinners drømmerolle».

Sonja Henie i New Yorks Rockefeller Centers skøytebane i 1937. Foto: AP
Sonja Henie i New Yorks Rockefeller Centers skøytebane i 1937. Foto: AP

– Hun er ekstremt kompleks og veldig, veldig interessant. Det er en slags gavepakke som skuespiller å bryne seg på det spennet. Denne filmen går over mange år og fra topp til bunn - som skuespiller er det som godteri, forteller hun ivrig til ABC Nyheter.

Hun sitter i kjelleren til Vika kino, på filmens første pressedag. Filmen ble ferdig klippet kvelden før pressevisningen, og Wilmann har enda ikke hatt mulighet til å se det ferdige resultatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På bordet foran henne står et rekesmørbrød hun ikke har rukket å begynne på - det ene intervjuet følges tett av det andre.

– Det er bare fint, det, sier Wilmann smilende, påført den samme røde leppestiften hun har på i de fleste showscenene i filmen.

– Passet ikke inn i kvinneidealet

Sonja Henie deltok i sitt første mesterskap som 10-åring. Hun vant OL-gull i kunstløp i 1928, 1932 og 1936, og er den mestvinnende kunstløperen i historien. Hun tok talentet videre til USA og forhandlet seg frem til en kontrakt på fire filmer med henne selv i stjernerollen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun passet virkelig ikke inn i datidens kvinneideal. Det er mye man kan si om Sonja, men hun er en skikkelig foregangskvinne på veldig mange felt. Det står det skikkelig respekt av, skryter Wilmann.

Wilmann ble inspirert av å spille Henie, og håper hun kan ta noe av hennes karakter med seg inn i sitt eget liv, spesielt å våge stå i det ubehagelige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det å tørre å gå inn i en situasjon og kanskje oppleve at folk synes du er en drittkjerring, men tåle det. Det tenker jeg mange jenter kunne hatt litt mer av.

Skuespiller Eldar Skar spiller broren til kunstløpsdronningen i filmen, Leif Henie. Han lot seg imponere av Sonja Henies forhandlingsevne.

– På et tidspunkt var hun en av de rikeste kvinnene i verden. Det er helt hinsides når man tenker på det. Ingen kvinner forhandla om penger på den måten hun gjorde på den tiden - hun forhandlet slik menn gjorde, sier Skar til ABC Nyheter.

Se klipp fra «Sonja» under, hvor Henie forhandler med eieren av filmselskapet 20th Century Fox:

Les også: Liv Ullmann: – Det er jo ikke sånn jeg er!

Mye research

I tillegg til den fysiske utfordringen som lå bak rollen som den mestvinnende kunstløperen i historien, var det en utfordring for Wilmann å finne ut hvem Sonja Henie egentlig var.

Wilmann gjorde mye research til rollen og leste alt hun kom over av biografier, materiale, intervjuer og så på alt hun kunne av filmklipp. I tillegg dro hun til Las Vegas for å møte en gammel skøytekollega av Henie. Hun hadde blitt 83 år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det jeg synes er rørende med Sonja, er at hun var ekstremt modig. Hun var et menneske som aldri la seg ned og ga opp. Du ser et menneske som bare bretter opp ermene og fortsetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Følte du deg noen gang ferdig med researchen?

– Nei! Jeg begynte til og med å lese litt gamle biografier nå før presseintervjuene for å passe på at jeg refererer til riktige kilder. Da jeg begynte å lese igjen, ble jeg helt sånn «åh, hu der altså!», sier Wilmann lattermildt.

Les også: Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land

(Saken fortsetter under bildet)

Fra pressedagen på Vika Kino. Fra venstre: Valene Kane, regissør Anne Sewitsky, Ine Marie Wilmann, Pål Sverre Hagen og Eldar Skar. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix
Fra pressedagen på Vika Kino. Fra venstre: Valene Kane, regissør Anne Sewitsky, Ine Marie Wilmann, Pål Sverre Hagen og Eldar Skar. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Kvinnedominert filmproduksjon

«Sonja» skiller seg ut som en kvinnedominert filmproduksjon. Den har en kvinnelig hovedrolle, birolle, regissør, produsent og medforfatter av manus.

– Det er på høy tid. Jeg tipper også at publikum kommer til å være ganske glade for det, vi trenger litt avveksling. Jeg tror de fleste kommer til å tenke «Åh, deilig - endelig.» Jeg håper dette blir den første i en rekke av mange, forteller Wilmann ivrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun får medhold fra sin medskuespillerinne, irske Valene Kane (31). Hun spiller Sonja Henies assistent, fiktive Connie, en karakter som var en sammenslåing av den hæren av assistenter Henie hadde i løpet av livet sitt.
For Kane var antallet kvinner som jobbet på filmen noe av det som tiltrakk henne til prosjektet.

Valene Kane og Ine Marie Wilmann syntes begge det var på tide med en storfilm med flere kvinner både foran og bak kamera. Foto: Jose Haro / Maipo Film
Valene Kane og Ine Marie Wilmann syntes begge det var på tide med en storfilm med flere kvinner både foran og bak kamera. Foto: Jose Haro / Maipo Film

– Dynamikken mellom to damer på skjermen, uten en mann, var veldig interessant for meg.

– Kvinnelig vennskap har en så innviklet og interessant dynamikk - menn har rett og slett ikke den kompleksiteten kvinner har i sine vennskap. Jeg elsket å utforske det, forteller Kane entusiastisk til ABC Nyheter.

Den irske skuespillerinnen hadde aldri hørt om Sonja Henie før hun ble tilbudt rollen som hennes assistent, men hun ble raskt fascinert av henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun var et virkelig fascinerende menneske. Til og med i dag ville hun vært fascinerende. Hun var en modig, selvsikker, inspirerende kvinne som utgjorde fantastiske ting. Hun var så forut sin tid, skryter Kane.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Reddet liv ved å endre hårsveisen

Ikke et glansbilde

Filmen skaper ikke et perfekt glansbilde av Henie - hennes dårlige sider kommer godt frem og man forlater kinosalen uten å helt vite hva man skal tenke om den tidligere Hollywoodstjernen. Wilmann synes det var utfordrende å stole på produksjonens fremstilling av Henie, og slippe kontrollen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Denne historien, Sonja generelt, alt jeg leste om for å forberede meg - ingenting føltes datert. Det kunne like godt vært i dag. Hun var et veldig moderne menneske, forteller Wilmann med beundring. Foto: Adi Marineci / Maipo Film
– Denne historien, Sonja generelt, alt jeg leste om for å forberede meg - ingenting føltes datert. Det kunne like godt vært i dag. Hun var et veldig moderne menneske, forteller Wilmann med beundring. Foto: Adi Marineci / Maipo Film

– Om Sonja kunne man fortalt veldig mange forskjellige historier, og da hadde det også blitt forskjellige karakterer tror jeg. Jeg digger henne jo.

Kane syntes Henie kunne virke «så fæl». Da ble Wilmann beskyttsom:

– Jeg ble litt sånn «men hun er ikke det! Jeg kan skjønne at du opplever det sånn, men det er en grunn til at hun blir kald her! Det er en grunn til at hun gjør som hun gjør.» Jeg må tåle at andre kanskje ikke liker henne, forteller Wilmann og smiler blygt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Den sorte Marilyn»: – Hadde jeg vært hvit, ville jeg erobret verden

Ensomheten til Henie

Wilmann forteller om en kunstner som kjente Henie på hennes siste år. Han fortalte at Henie aldri sluttet å overraske, og alltid viste nye sider ved seg selv.

– Det er nok litt av ensomheten til Sonja - jeg tror kanskje ikke noen noen gang kom helt inn på henne.

Sonja Henie i sitt og ektemannen Niels Onstads hjem Granholtet på Landøya i 1956. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix
Sonja Henie i sitt og ektemannen Niels Onstads hjem Granholtet på Landøya i 1956. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix

– Jeg føler det er litt det inntrykket man sitter igjen med når man har sett filmen, at ingen helt vet hva som foregår her inne, sier Wilmann og holder en hånd på brystet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henie fremstilles som svært selvopptatt i filmen. Omtrent alltid får den bastante kunstløperen viljen sin og har kontroll over alle menneskene i livet sitt.

Wilmann lener seg frem i sofaen og starter så vidt på en forklaring, før hun pauser litt. Hun begynner på nytt:

– Altså - hun ble tatt ut av skolen i fjerde klasse. Hun har ikke lært normale sosiale koder. Alt handlet om henne, og det hun driver med - karriere fra hun var 10 år. Det gjør noe med hele fokuset ditt. Fokuset ditt er jo en egosentrisk måte å leve et liv på, og det setter spor i relasjonene - selv til de aller nærmeste, forteller hun med stor innlevelse.