Kripos advarer: Slik blir barn seksuelt utpresset på nett

Kripos har samlet politiets kunnskap om truslene barn og unge møter på sosiale medier og internett i en ny temarapport.

Rapporten «Farer som barn utsettes for på sosiale medier og internett» tar blant annet for seg seksuelle overgrep og utpressing, ekstreme voldelige nettsamfunn, rekruttering til volds- og trusseloppdrag, cyberkriminalitet og økt narkotikatilgjengelighet. Utvalget er hovedsakelig basert på hvor utbredte og alvorlige fenomenene er, og er ikke uttømmende.

– Internett og sosiale medier fører med seg mye positivt. Samtidig erfarer politiet at det åpner dører for kriminelle aktører som vil barna våre vondt. Nettbasert kriminalitet er vanskelig for omsorgspersoner å fange opp, og det er en type kriminalitet som politiet ikke klarer å bekjempe alene, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne i pressemeldingen som følger rapporten.

Hundrevis av utpressingssaker

Seksuallovbrudd på internett utgjør ifølge Kripos en alvorlig og vedvarende trussel, særlig mot barn og unge.

Gjerningspersonene bruker blant annet komplimenter, penger, manipulasjon og trusler for å etablere kontakt og få kontroll. Lovbruddene spenner fra seksualisert kontakt og digital blotting til voldtekt og tilfeller der barn trues til å utføre seksuelle handlinger på seg selv og sende video. Seksuell utnyttelse rammer oftest ungdom mellom 13 og 15 år.

Rapporten trekker særlig fram seksuell utpressing med økonomisk motiv.

Kripos analyserte i underkant av 2000 saker med norske ofre fra 1. januar til 31. oktober 2024. 18 prosent av ofrene var mindreårige – totalt 335 barn. Noen var så unge som ti år. De mindreårige ofrene var hovedsakelig gutter.

En vanlig fremgangsmåte er at offeret lures til å vise seg naken på video eller sende et nakenbilde. Deretter kreves penger under trussel om at materialet skal deles med venner og familie eller i sosiale medier. Kripos har også registrert bruk av syntetiske bilder laget med KI.

Konsekvensene kan bli svært alvorlige. Rapporten viser til blant annet skam, angst, søvnproblemer, sosial isolasjon, selvskading og selvmordstanker. Ifølge rapporten får én av seks ofre tanker om selvskading og selvdrap.

Kripos skriver at selvdrap i kjølvannet av seksuell utpressing også har forekommet i Norge.

Les også: Barn blir økende grad eksponert for vold

Presses til selvskading og seksuelle handlinger

Kripos advarer tydelig mot ekstreme voldelige nettsamfunn.

Dette er grupper med utspring i det internasjonale nettverket «The Com». Fenomenet ble først registrert i Norge i 2022, og siden 2025 har det vært en økning i saker både i Norge og internasjonalt. Norske mindreårige er identifisert både som gjerningspersoner og ofre.

Politidirektøren mener kriminaliteten er i endring: – Det blir rekruttert barn hver dag

nyheter

Undergruppene kan ifølge Kripos minne om kulter eller sekter, der fellesskap bygges rundt kontroll, lojalitet og ekstreme handlinger. Gjerningspersonene er hovedsakelig gutter og unge menn mellom 12 og 25 år. Ofrene er som regel barn og unge, ofte jenter i sårbare livssituasjoner.

Gjerningspersonene oppsøker blant annet ofre i sosiale medier, spillmiljøer og nettbaserte støtte- og selvhjelpsgrupper. De bygger tillit og samler personlig informasjon før kontakten gjerne flyttes til krypterte plattformer.

Ofrene kan bli tvunget til å utføre og dokumentere selvskading, grove seksuelle handlinger eller vold. Materialet brukes deretter til å presse dem til nye handlinger. Noen ofre blir senere selv rekruttert som gjerningspersoner og presset til å finne nye ofre.

Kripos omtaler nettsamfunnene som en alvorlig trussel mot barn og unges sikkerhet og skriver at følgene i ytterste konsekvens kan være tap av menneskeliv.

Kripos: De betaler 100 kroner og kan gjøre hva pokker de vil

Rekrutteres til voldsoppdrag

De siste årene har det også vært en økning i rekruttering og bruk av mindreårige til såkalt «vold som handelsvare».

Her bestilles, kjøpes og selges trusler og voldshandlinger som tjenester. Oppdragene formidles ofte til mindreårige som sjelden har en egeninteresse i konflikten, men lokkes med betaling, status, anerkjennelse eller annen kompensasjon.

Politiet kjenner til mindreårige fra hele Norge som har vært involvert. Noen har vært under den kriminelle lavalderen, og norske mindreårige er også blitt rekruttert til voldsoppdrag i utlandet.

Rekrutteringen starter ofte på sosiale medier. Kriminelle nettverk retter innhold mot mindreårige på blant annet Instagram, TikTok, Snapchat, Discord og spillplattformer. Memer og spillterminologi brukes for å ufarliggjøre grov vold, før kontakten flyttes til apper med høyere sikkerhet. Planleggingen kan skje på ende-til-ende-krypterte tjenester som Signal.

I sluttfasen blir de unge ofte bedt om å sende bilder av ID-dokumenter. Politiet har sett eksempler på at personer som trekker seg, blir truet, og at nettverkene utnytter personopplysningene de har om dem.

Kripos om eksplosiv økning: – Vi jager dem

nyheter

Narkotika noen tastetrykk unna

Sosiale medier har bidratt til å gjøre narkotika mer tilgjengelig, ifølge Kripos.

Salgskontoer kan fremstå profesjonelle, med stort vareutvalg og prislister. Språk og emojier brukes til å rette markedsføringen mot ulike kundegrupper, også unge. Algoritmer kan bidra til å spre narkotikainnhold, og sosiale medier brukes også til å rekruttere barn til narkotikasalg.

Kripos skriver at hvem som helst kan kjøpe narkotika digitalt på få minutter, «nesten på samme måte som annen netthandel». Betaling kan skje med Vipps, og narkotikaen leveres fysisk eller sendes i posten.

Narkotikabruken blant ungdom har økt de siste ti årene, men Kripos understreker at økt tilgjengelighet ikke ser ut til å være årsaken til den økte bruken.

Les også: Håndheving av aldersgrensen i sosiale medier gir regjeringen hodepine

Vil ha 16-årsgrense

Et mønster går igjen i flere av kriminalitetsformene: Kontakten etableres på vanlige sosiale medier eller spillplattformer, før den raskt flyttes til andre plattformer eller krypterte tjenester som Signal og Telegram.

Norske barn kommer tidlig inn på sosiale medier. 87 prosent av 9- og 10-åringene har egen mobiltelefon, og halvparten bruker sosiale medier. Blant 11- og 12-åringene er andelen 74 prosent. Ved fylte 13 år deltar nesten alle på sosiale medier.

Kripos støtter en lovbestemt aldersgrense på 16 år for sosiale medier. Etaten mener den må kombineres med effektiv aldersverifisering, bedre etterlevelse hos plattformeierne og økt kunnskap hos foresatte.

I rapporten skriver politiet at dagens ulovfestede 13-årsgrenser i stor grad omgås.

– Barn er ikke alene på internett. Plattformeiere må ta ansvar. Voksne må vise interesse for barnas liv, også for den delen av det som skjer på internett. Still spørsmål, vær årvåken og øk egen kunnskap, sier Kvigne.