Krigen over Ukraina: Hvordan F-16 kan forandre luftkrigen

Det tok ikke lang tid før Volodymyr Zelenskyj begynte å be om fly etter at Ukraina ble invadert. Nå er flyene innenfor rekkevidde for et underlegent luftforsvar i mindretall.

De amerikanske flyene de har siklet etter har begynt å lande ved treningssentre i USA, Danmark og Romania. Håpet er at jagerflytypen F-16 for alvor vil kunne ta opp kampen om kontrollen av luftrommet over Ukraina.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Til nå har Ukraina vært avhengig av luftvernmissiler skutt fra bakken. Det har gjort det vanskelig for russerne å oppnå kontroll, men ikke gitt muligheter for ukrainsk initiativ, ifølge Reuters.

Snart kan fiendtlige fly presses lenger unna grensene, mål som radar-sendere kan jaktes mer effektivt og kryssermissiler kan stoppes brått.

Se video: Ukraina: «Nei, dette er ikke fra Star Wars»

Underlegne

Øverstkommanderende i det ukrainske forsvaret, Valery Zaluzhnyi, sa i november at flyene vil være mindre til nytte nå enn de ville vært for et år siden, fordi Russland har hatt tid til å forbedre sitt luftvern.

Likevel vil de bøte på en av Ukrainas største laster i krigen: Russland har mer moderne kampfly.

Ukrainas belastede og uttynnede flåte av jagerfly består av flyene MiG-29, Su-24, Su-25 og Su-27. Alle er fly utviklet av Sovjetunionen under den kalde krigen.

Russland har på sin side flyene Sukhoi Su-35 og MiG-31. Navnene taler for seg selv. De er moderne versjoner av Ukrainas fly.

Endret taktikk

I den innledende fasen av krigen fløy Russland langt innover de ukrainske grensene. De intense raidene var imidlertid risikable og Russland tapte mange fly til luftvernmissiler.

Dette førte til at Russland endret taktikk, trakk jagerflyene lenger unna og gikk over til å bruke langtrekkende våpen. Kryssermissiler og ballistiske missiler har trengt inn i luftrommet som har vært for risikable å fly inn i.

Samtidig har de overlegne radarsystemene i de nyere russiske flyene gjort at Ukraina ikke har kunnet sende sine jagerfly for å skape en tryggere distanse mellom fiendtlige fly og frontlinjen.

Ukraina har tatt i bruk nye og mer moderne luftvernsystemer donert av blant annet USA og Norge. Systemer som IRIS-T, NASAMS og PATRIOT, har redusert effektiviteten av russiske langtrekkende missilangrep. I tillegg har også jagerfly, for det meste MiG-29-fly, skutt ned kryssermissiler og droner.

Store forventninger

Militære eksperter sier at tilførsel av F-16-fly til Ukrainas flåte ikke vil endre krigens kurs i en håndvending. Opplæring av piloter og støttepersonell tar tid, bakke-til-luft-missiler utgjør fortsatt en betydelig trussel, og flyene er ikke designet for Ukrainas skadde og til tider improviserte rullebaner.

Likevel er det store forventninger til hvilken påvirkning de amerikanske flyene kan ha på slagmarken, i forhold til MiG-29-ene.

– Med tilstedeværelsen av F-16 vil det være helt annerledes. Etter min mening, som infanterioffiser, er F-16 som en Mercedes sammenlignet med en Zaporozjets (en gammel sovjetisk bil, journ.anm), sa brigadegeneral Oleksandr Tarnavskyi til Reuters tidligere i desember.

I tillegg forteller professor ved Universitetet i Kentucky, Robert Farley, at F-16 vil gjøre det lettere for den ukrainske hæren å integreres i NATO.

– Det Ukraina har nå er en blindvei; Det leder ingen vei. Hvis du vil ha et luftforsvar om 10 år, må man ha F-16 eller noe lignende, sier professoren.

Har utviklet seg

Mer enn 4600 F-16-fly er blitt produsert og solgt til mer enn to dusin land i mange forskjellige konfigurasjoner.

Siden den ble introdusert på slutten av 1970-tallet, har F-16 blitt oppgradert for å utføre mange forskjellige oppdrag. Ved Gulfkrigen i 1990 fløy F-16-ene regelmessige bakkeangrepsoppdrag med missiler, bomber og anti-radarvåpen.

Selv om MiG-29 kan utføre noen enkle luft-til-bakke-oppdrag, er den ikke laget for oppgaven.

Begge kampflyene startet med et lignende utgangspunkt, men F-16 har utviklet seg gradvis til en multirollejager som kan utføre mer avanserte luftforsvarsoppdrag så vel som bakkeangrep, ifølge Peter Layton, tidligere offiser i Royal Australian Air Force og gjesteforsker ved Griffith Asia Institute.

I tillegg til å potensielt begrense antallet luftangrep mot ukrainske tropper ved frontlinje, kan F-16-fly operere nærmere kontaktlinjen og angripe russiske luftvernsystemer.

Våpen

F-16 kan bære flere våpen enn MiG-29, Su-27 og Su-25, og omtrent like mye som Ukrainas taktiske bombefly, Su-24.

En av utfordringene til dagens ukrainske jagere er at missilene krever styring fra det forlater vingen, til det treffer målet. Med F-16 kan våpensystemer endelig utnyttes til det fulle, ifølge Brynn Tannehill, som har trent F-16 piloter i det amerikanske militæret.

Et av våpnene Ukraina har fått er AIM-120 Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile (AMRAAM), som Ukraina i dag har måttet modifisere til å skytes fra bakken. F-16 kan derimot avfyre missilet fra luften, og treffe målet uten å «følge» det. Dette fordi missilet vil styres av sin egen innebygde radar.

Cockpiten

F-16-cockpiten har utviklet seg for å gjøre pilotens oppgaver lettere. Med behovet for raske reaksjoner i kamp, kan interaksjon med brytere spredt rundt i cockpiten sette både piloten og flyet i fare.

I en F-16 kan man avfyre et missil ved hjelp av egne radarer, uten å ta hendene av kontrollene. Operasjonen krever tre steg – observere målet, sikte med kontrollen og avfyre missilet.

Den samme prosessen i en MiG-29 krever seks steg, hvorav første steg er at radarer på bakken må peke ut målet for flyet. I tillegg må piloten bruke høyre hånden til å justere flere brytere og kontrollere i cockpiten.

Utfordringene

Ekspertene kaller F-16 et «skjørt» fly. Det krever nemlig rullebaner av en viss standard. Luftinntaket er utelukkende fra undersiden av flyet og dette gjør jageren sårbar for steiner, grus og andre fragmenter på rullebanen. Suges dette opp når flyet letter, kan de gjøre skade på jetmotorene.

Skal Ukraina bruke flyene, må de gjøre den tidkrevende oppgaven å koste rullebanene.

MiG-29 har imidlertid et såkalt «dual air intake». Det delte luftinntaket er både på undersiden, men også på oversiden av flyets kropp. Under letting og landing har jageren mulighet til å stenge det nedre luftinntaket og dermed beskytte motoren mot slitne rullebaner.

I tillegg kommer den mest åpenbare utfordringen når det gjelder Ukrainas nye F-16 fly. Det tar tid å lære piloter å fly helt nye kontroller og systemer. Attpåtil kreves et mye større støttepersonell for å holde kampflyene i luften. Dette personellet må også ha omfattende opplæring.

Eksperter trekker frem at pilotene ikke kan tenke over hvilke brytere som må brukes i kampens hete. Uten å bruke muskelminne, vil piloten bruke for lang tid.

– Modernisering

Åtte piloter og 65 støttepersonell er i de første stadiene av å lære seg å betjene F-16 i Danmark. Andre er i Arizona og den sørøstlige rumenske byen Fetesti. Selv om det eksakte antallet fly ikke er offentliggjort, forventes det å være titalls av dem.

Flere av pilotene skal også ha startet på språkkurs for å kunne starte treningen, ifølge Pentagon.

Talsperson for Ukrainas luftforsvars, Yuriy Ihnat, understreker at Ukraina ikke vil vinne krigen med det første, men at han har troen på at F-16 har evnene til å endre slagmarken.

– F-16 vil nok være nødvendige for å opprettholde et levedyktig luftforsvar fremover. Det er forberedelse for en fremtid med NATO, det er modernisering. Det er en tilførsel av nye fly, og det kommer til å være viktig, legger Brynn Tannehill til.