Krigen mellom Israel og Hamas: – Vil kunne straffeforfølges

Ifølge Gazas helsemyndigheter er over to tusen barn drept i Gaza etter at Israel erklærte krig mot Hamas. Israel har blokkert grensene til det Hamas-kontrollerte området og tilgangen til mat, drivstoff og medisiner er svært begrenset.

Den norske regjeringen har fordømt Israels blokade og tiltakene som rettes mot de sivile.

– Norge kan si i dag at vi fordømmer blokaden og tiltakene som rettes mot sivile i Gaza. Vi har hele tiden sagt at Israel har rett til å forsvare seg, men det er også klare regler for hvordan slikt forsvar kan utføres, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Få konsekvenser – Sikkerhetsrådet bestemmer

Ifølge assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Gro Nystuen, er det ikke mange måter det internasjonale samfunnet kan reagere på.

– Selv om man skulle hatt et flertall av medlemsstater i FN som hadde ønsket å intervenere overfor Israel, vil beslutninger om bruk av militærmakt fattes av FNs sikkerhetsråd og ikke generalforsamlingen, sier Nystuen.

Nystuen forteller at sikkerhetsrådets avgjørelser ofte preges av stormaktenes agendaer.

– I sikkerhetsrådet sitter USA og har vetomakt og de vil aldri gå med på en militær aksjon mot Israel, så det er ikke sannsynlig at det vedtas noen form for militær eller annen type maktbruk mot Israel. Det er klart at der er folkerettens maktmidler begrenset av den konstruksjonen som sikkerhetsrådet er, fortsetter hun.

Både israelere og palestinere kan straffeforfølges

Nystuen understreker at det er forskjell på spørsmålet om å bryte inn overfor Israel og konsekvensene av brudd på krigens folkerett. Både Hamas og Israel er underlagt de samme reglene for krigføring, og individer i Hamas’ og Israels militære vil i prinsippet kunne straffeforfølges i Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

– For eksempel har Den internasjonale straffedomstolen jurisdiksjon i Gaza fordi Palestinske myndigheter har sluttet seg til denne straffedomstolen. Det vil si at det som Hamas gjør enten i Israel eller på Gaza kan straffeforfølges og det Israel gjør i Gaza vil kunne straffeforfølges.

Anerkjenner ikke domstol

Israel anerkjenner derimot ikke Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Ifølge Nystuen vil det si at israelere ikke kan straffeforfølges i Haag for krigsforbrytelser gjort på eget territorium.

– Israelske soldater kan bare straffeforfølges for hendelser som skjer på territoriet underlagt myndigheter som har sluttet seg til straffedomstolen og det vil i dette tilfellet si Gaza, sier Nystuen.

Se video: Midtøsten-konflikten forklart

Det er imidlertid ikke sikkert at dette vil ha noen praktiske følger.

– I praksis for Israel vil enkeltpersoner fra det israelske forsvaret, hvis straffedomstolene kommer frem til at de har begått krigsforbrytelser, kunne tiltales. Spørsmålet om det vil komme til noen faktiske saker for da må jo disse personene i så fall komme til Haag, og det er kanskje mindre sannsynlig at vil skje, sier Gro Nystuen til ABC Nyheter.

Norge vil bistå

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) varsler at Norge vil se på mulighetene for å bistå i en eventuell etterforskning av krigsforbrytelser i Gaza og Israel, skriver NTB.

– Det er umenneskelig hvordan sivile rammes i den blodige konflikten på Gaza og i Israel. Krigsforbrytelser er aldri akseptabelt. De skyldige i eventuelle krigsforbrytelser må stilles til ansvar, sier Mehl i en pressemelding.

– Dersom vi får en anmodning om å bidra i en etterforskning, er vi innstilt på å stille med ressurser raskt. Uansett hvem som står bak, har sivile et særlig vern mot angrep i en konflikt, fortsetter hun.

Mehl viser til at Norge tidligere har bidratt med personell fra Kripos til Den internasjonale straffedomstolen i Haag for å etterforske mulige krigsforbrytelser, blant annet i Ukraina.

Hovedanklager ved Den internasjonale straffedomstolen åpnet i 2021 etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Palestina, inkludert på Gaza. Domstolen kan også se på forbrytelser begått etter at etterforskning ble åpnet, påpeker Mehl.

- Internasjonal humanitærrett forbyr angrep på sivile. Sykehus har et særlig vern. Norge har bedt om at humanitær bistand kommer inn til Gaza. Det internasjonale samfunnet må gå sammen i å beskytte grunnleggende prinsipper i en krig, sier Mehl.