KrF-jubel etter ny måling: – Vi kan hente velgere fra både høyre- og venstresiden

– Det er kjekt med målinger som viser at vi kan nå sperregrensa. Men det ligger hard jobb foran oss frem mot neste valg. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med KrF-ere over hele landet for å få KrF over sperregrensa igjen.

Det sier Bollestad til ABC Nyheter i en kommentar til Opinions partibarometer for februar.

Langt fram til rekordvalgene i 1997og 2001

Opinions måling på vegne av Altinget og ABC Nyheter

Ap: 17,4 (-0,3)

Høyre: 31,9 (+0,9)

Sp: 5,5 (-0,8)

Frp: 12,6 (-0,6)

SV: 8,0 (-1,5)

Rødt: 6,4 (-0,5)

Venstre: 5,0 (+1,0)

MDG: 4,3 (+0,2)

KrF: 4,0 (+1,6)

Andre: 5,0 (+0,1)

• Opinions partibarometer for februar 2023 er basert på 1003 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.
• Telefonintervjuene er gjennomført i perioden 24. – 27. januar.
• Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt:
• «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
  
• «Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»
• Resultatene (n=1003) må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.

Kilde: Opinion

KrF har vært gjennom en bølgedal både før og etter at partiet havnet under sperregrensen ved forrige stortingsvalg. Det siste året har målingene vært begredelig lesning for partiledelsen med en oppslutning helt nede på 2-tallet.

På den siste målingen er KrF igjen tilbake på riktig side av sperregrensen. Med 4,0 prosent oppslutning ville partiet igjen vært representert med en stortingsgruppe på seks mandater.

Selv om det er langt fram til partiets rekordresultat under stortingsvalgene i 1997 og 2001 med henholdsvis 13,7 prosent og 12,4 prosent, er det en symbolsk viktig barriere å passere firetallet.

– Alt blir dyrere. Aller verst er det for de som hadde minst fra før

Bollestad har denne forklaringen på hvorfor KrF igjen er i medvind.

– Mange er bekymret for økonomien nå. Alt blir dyrere. Aller verst er det for de som hadde minst fra før, som aleneforsørgere og minstepensjonister. KrF foreslår å øke barnetrygden, innføre en bedre strømstøtte og øke minstepensjonen. Det tror jeg er saker som mange er opptatt av nå, sier Olaug Bollestad.

Hun mener KrF fører en politikk som betyr noe for folk som nå sliter med å få endene til å møtes gjennom blant annet en forsterket strømstøtte, økt barnetrygd og økt minstepensjon.

– Mange har kommentert at KrF er i krise med målinger helt nede på 2-tallet. Er krisen over nå?

– KrF tar situasjonen vi er i på alvor. Det siste året har vi reist land og strand rundt for å besøke folk for å finne ut hvor skoen trykker for folk. Det har vært utgangspunktet for den nye politiske strategien KrF nå har lagt frem, svarer KrF-lederen.

– Jeg tror mange er mye mer enig med KrF enn de tror

Hun viser til at KrF skal være partiet som er best på familie- og oppvekstpolitikk, eldrepolitikk og helsepolitikk.

– I tillegg vil vi legge til rette for et samfunn som bygges nedenfra. Vi vil ha et velferdssamfunn, ikke bare en velferdsstat, hvor ideelle aktører, bedrifter og frivillige spiller en stor rolle, sier Bollestad.

– Hvilke velgergrupper er det KrF har størst potensiale hos?

– Jeg tror mange er mye mer enig med KrF enn de tror. Jeg møter blant annet mange sykepleierkollegaer som er glad for at jeg som sykepleier løfter deres behov. Det skal jeg fortsette å gjøre.

– Jeg opplever et KrF som er samlet

– Hvilke partier kan KrF kapre flest velgere fra, og hvorfor?

– Jeg tror KrF kan hente fra både høyre- og venstresiden av norsk politikk. Alle som er enig enige med oss i at familien skal få ha valgfrihet, at vi trenger en bedre helse- og eldrepolitikk og at samfunnet er mer enn staten er varmt velkomne til oss. Vi har plass til mange flere.

– Er partiet mer samlet nå enn under splittelsen da Hareide-fløyen tapte?

– Jeg opplever et KrF som er samlet, enige om det politiske prosjektet og gleder seg til valgkamp.

– Hvor høy oppslutning kan KrF få i dagens politiske situasjon, er tosifret velgerstøtte innen rekkevidde?

– Ja, jeg er helt sikker på at KrF har et stort uutløst potensiale, og at vi er minst like relevante som før, understreker Bollestad.

– Jeg har merket meg at partiet har vært mer synlig i media i det siste

Rådgiver Martin Stubban i Opinion tror spesielt ett tema kan fa fått KrF opp på dagsorden.

– Det er plausibelt at KrF stiger litt på denne målingen. Jeg har merket meg at partiet har vært mer synlig i media i det siste. Dette er nok helsedebattens skyld der partileder Olaug Bollestad blant annet gikk ut mot nedleggelsen av ABC-klinikken, sier Stubban til ABC Nyheter.

– Dagsorden har vært litt mer KrF-vennlig

Han tror den pågående prioriteringsdebatten om helsevesenet, hvor KrF har stilt seg kritisk til eldreomsorgen slik den er i dag, er en av hovedårsakene til at KrF går frem på målingen.

– Dagsorden har vært litt mer KrF-vennlig i det siste i motsetning til før jul da det var strømdebatten som dominerte, der KrF ikke fikk noe særlig oppmerksomhet. Fritt behandlingsvalg er jo også avviklet, og det er jo en god sak for KrF som har valgfrihet innenfor offentlige tilbud som en sak, påpeker Opinion-rådgiveren.

– Det har stormet rundt Rødt de siste ukene

Høyre ligger stabilt over 30-tallet. Sist gang partiet var under 30 prosent var i september i fjor. Høyre henter til sammen netto 152.000 velgere fra regjeringspartiene, henholdsvis 98.000 fra Ap og 54.000 fra Sp. I tillegg henter de 15.000 fra Venstre og 19.000 fra Frp. Høyre mobiliserer 165.000 velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget i 2021.

Rødt går marginalt tilbake til 6,4 prosent.

– Det har stormet rundt Rødt de siste ukene etter debatten om våpenleveranser til Ukraina. Ved første øyekast ser ikke dette ut til å påvirke oppslutningen i særlig grad. Merk imidlertid det kraftige lojalitetsfallet til partiet: Rødt hadde en lojalitet på 81 prosent i januar, mens det nå er kun 47 prosent av de som stemte Rødt i 2021 som vil stemme på partiet igjen. 28 prosent av Rødt-velgerne har satt seg på gjerdet, skriver Opinion i en kommentar til målingen.

Velgerlekkasjen fra Ap til de borgerlige partiene har økt

Ap får en oppslutning på 17,4 prosent, en marginal nedgang fra november. Færre Ap-velgere sitter på gjerdet sammenlignet med forrige måling, men velgerlekkasjen til de borgerlige partiene, fortrinnsvis til Høyre, har økt, fra 104.000 til 138.000 velgere.

Regjeringspartner Sp går tilbake til 5,5 prosent. Lojaliteten til Sp har falt fra 37 prosent i januar til 25 prosent i februar.

SV går tilbake til 8,0 prosent etter en meget god januar-måling. Sammenlignet med forrige måneds måling henter SV færre velgere fra Ap, mens velgertapet til Rødt har økt noe.

Summen av venstresiden (Ap, Sp, SV, MDG, Rødt) har ikke vært lavere siden juni 2013 på Opinions målinger.