KrF faller på ny måling: – Fullstendig ute i den store skyggen

KrF er ikke fornøyd med resultatet av Opinions januarmåling laget på oppdrag av ABC Nyheter og Altinget. Partiet faller fra 3,7 prosents oppslutning i november i fjor til 2,4 prosent oppslutning nå i januar.

Oppslutningen er den laveste Opinion har målt på partiet til siden analysebyrået startet å måle i 2007.

ABC Nyheter har fått hjelp av valganalytiker Svein Tore Martinsen til historisk, tilbake til 1960-tallet, å gå gjennom partimålinger, og kun to ganger tidligere har partiet hatt lavere oppslutning: 2,2 prosent i november 2020 (målt av Norstat) og 2,0 i juni 2022 (målt av Kantar).

– Denne målingen er ikke god nok for KrF. Målingene går litt opp og ned, men dette er selvsagt ikke slik vi vil ha det, sier nestleder i KrF Dag-Inge Ulstein til ABC Nyheter.

Opinions måling på vegne av Altinget og ABC Nyheter

• Partibarometer januar 2023 (endring fra november i prosentpoeng)

  AP: 17,7 % (+0,3)

  Høyre: 31,0 % (-0,7)

  Sp: 6,3 % (+2,8)

  Frp: 13,2 % (-0,1)

  SV: 9,5 % (+1,4)

  Rødt: 6,9 % (-2,6)

  Venstre: 4,0 % (+0,6)

  MDG: 4,1 (+0,2)

  KrF: 2,4 % (-1,2)

  Andre: 4,9 % (-0,8)

• Opinions partibarometer for januar 2023 er basert på 967 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg
• Telefonintervjuene er gjennomført i perioden 3. – 4. januar
• Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt:
• «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
• «Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»

• Resultatene (n=967) må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.

Kilde: Opinion

Ved stortingsvalget høsten 2021 fikk KrF en oppslutning på 3,8 prosent, noe som ga partier tre mandater på Stortinget. Hadde Opinions januarmåling for ABC Nyheter og Altinget vært et reelt Stortingsvalg hadde KrF endt opp med kun én representant på Stortinget.

– KrF tar situasjonen vi er i på alvor, understreker Ulstein.

– Har hatt et problem i lang tid

Martin Stubban, rådgiver i Opinion, forklarer at det kan virke som om KrF prioriterer å holde på kjernevelgerne. Samtidig mener han at partiet gjør altfor lite for å skaffe seg nye velgere.

– KrF har hatt et problem i lang tid, og det er at de sliter med å hente nye velgere. For KrF virker det som om alt handler om å beholde kjernevelgerne, men det hjelper jo ikke hvis man ikke klarer å hente inn flere. Da får man tall som dette, sier Stubban.

Videre påpeker han at KrF ikke involverer seg tilstrekkelig i politiske saker folk er opptatt av.

– Det er sjeldent man ser og hører KrF i mediene nå for tiden. Partiet er fraværende i de store politiske sakene, som strøm- og energidebatten og klima. Sist KrF fikk medieoppmerksomhet av betydning var i forbindelse med kritikk av regjeringens bistandsbudsjett, men det blir for smalt og for sjeldent når de kommer til ordet.

– Fullstendig ute i den store skyggen

Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Stavanger, mener KrFs fremtid er truet. I likhet med Stubban gir han uttrykk for at partiet har beveget seg for langt unna debattene som dominerer politikken i dag.

– De er fullstendig ute i den store skyggen av den politiske debatten. Ingen ser dem, og ingen velger å gå fra andre parti til dem, slik vi så på målingene under valgkampen til Stortingsvalget også. Da går det jo bare en vei, sier Tuastad til ABC Nyheter.

Nestleder i partiet Dag-Inge Ulstein er på sin side optimistisk når det gjelder KrFs fremtid.

– Jeg er helt sikker på at Norge trenger et sterkt KrF, og det er jeg trygg på at velgerne kommer til å vise at de er enige i når de går til urnene.

– KrF er i store problemer

– Enkeltmålinger har alltid feilmarginer, men generelt for KrFs del har det vært problemer over tid de ikke har klar å snu. KrF greier ikke å trekke til seg nye velgere, og baserer seg på lojale velgere, som vil dø ut. Om de ikke greier å snu dette vil det være alvorlig for KrF, sier valganalytiker Svein Tore Martinsen til ABC Nyheter.

Han påpeker at KrF nesten uansett hvor lave de er på landsbasis vil være representert på stortinget. Spesielt er mandatet fra Rogaland sikkert. Det er partileder Olaug Bollestads fylke.

– Har KrF et ledelsesproblem?

– Det har vært flere ledere over tid som ikke har lyktes. Knut Arild Hareide greide ikke å favne breiere, Kjell Ingolf Ropstad kom i pakt med at partiet valgte blå retning, men falt for eget grep. Bollestad var ikke et førstevalg, men det er for enkelt å peke på lederen som sådan, det er partiet og sakene som ikke treffer. Partiet behøver plotikske saker som skiller dem fra de andre. Det har de hatt historisk, som kontanstøttesaken de hadde eller støtte til pensjonisten. Da favnet de litt breier. Nå er det vanskelig å de er i ferd med å bli et veldig smalt parti.

Martinsen sier det blir spennende å se hvor mange kommuner partiet greier å stille lister i til kommunevalget i september.

– KrF er i store problemer, og har vært det i flere år. Det er vanskelig å se en vei ut av det, mener valganalytikeren.

Pustes i nakken

På Opinions januarmåling ligger mindre partier som ikke er på Stortinget kun desimaler bak KrF, deriblant det nasjonalkonservative partiet Demokratene som får en oppslutning på 1,9 prosent, kun et halvt prosentpoeng bak KrF.

Tuastad påpeker imidlertid at det er ikke noe som tyder på at Demokratene kan komme på offensiven med dagens politiske dagsorden.

Med en oppslutning på 2,4 prosent er KrF under sperregrensen som i Norge er ligger på fire prosent. Ved stortingsvalg avgjør sperregrensen hvilke partier som er med i fordeling av 19 utjevningsmandater.