Kreml-allierte peker mot Nato: – Ønsker trolig å skape politisk splid og engstelse

– Det er nærliggende å tro at russiske myndigheter ønsker å skape politisk splid og engstelse på vestlig side; en frykt for at USA og Europa vil ende opp i en altutslettende atomkrig med Russland hvis ikke Vesten passer slutter med å vikle seg dypere og dypere inn i Ukraina-krigen.

Det sier professor Tormod Heier på spørsmål om hva Russland ønsker å oppnå med anklagene som er rettet mot Nato i forbindelse med det ukrainske streifetoget inn i Kursk i Russland.

Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!

Russiske myndigheter har nemlig ved flere anledninger anklaget Nato for å ha vært direkte involvert i planleggingen av offensiven. Skikkelser som Putin-rådgiveren Nikolaj Patrusjev har påstått at Nato har hatt en aktiv finger med i spillet.

– Operasjonen i Kursk-regionen ble planlagt ved hjelp av Nato og vestlige spesialtjenester. Uten deres deltakelse og direkte støtte ville ikke Ukraina ha våget seg inn på russisk territorium, sa Patrusjev i august.

Samtidig har russisk etterretning hevdet at Kursk-offensiven ble forberedt i samarbeid med USA, Storbritannia og Polen. Landet har ikke lagt fram noen bevis.

USA har tidligere gjort det klart at landet ikke forhåndskjennskap til det ukrainske angrepet.

Se video: Krasjer inn i russisk skyskraper

– Presser på en ømfintlig nervne i den vestlige underbevisstheten

Personer tilknyttet Putin-regimet har ved flere tidligere anledninger omtalt Nato og Vesten som fiender av Russland og direkte deltakere i krigen i Ukraina.

– Ved å hevde at Nato har en finger med i spillet presser de russiske sikkerhetstjenestene på en ømfintlig nerve i den vestlige underbevisstheten; en frykt for at Vestens egne politikere uforvarende blir medskyldige i en eskalering av krigen som trekker hele verden inn i en mulig atomkrig, sier Heier til ABC Nyheter.

Tidligere denne uken gikk Russland utenriksminister Sergej Lavrov ut og minnet verden på Russland er en atommakt.

Bakgrunnen for uttalelsen var en advarsel rettet mot ukrainas vestlige allierte mot å «ikke leke med ilden» ved å la ukrainske styrker bruke vestlige våpen langt inne i Russland.

Kan forsinke avgjørelser

– Ved å spille på denne frykten kan russerne kanskje klare å senke tempoet i de vestlige beslutningsprosessene som angår våpenleveranser til Ukraina. Dette er fordi det tar lenger tid for Nato å bli enige om hvor langt det er verdt å tøye strikken.

Videre påpeker Heier at påstandene om Nato-deltakelse i Kursk-operasjonen gjøre det vanskeligere for Tyskland å få dannet et bredt tverrpolitisk flertall om å øke våpenhjelpen og fire på begrensningene rundt Ukrainas tilgang på det avanserte kryssermissilet Taurus.

Nasjonalforsamlingen i Tyskland sa i mars nei til en forespørsel fra Ukraina om å bidra med det langtrekkende Taurus-missilet som kan nå mål opptil 500 kilometer unna.

Økt russisk aktivitet i Vesten?

– Har vi sett noen form for økning av russisk aktivitet mot Vesten i forbindelse med Kursk-offensiven?

– Det er vanskelig å si om det finnes en direkte sammenheng mellom Kursk-offensiven og ondsinnet russisk aktivitet mot Vesten. Den russiske aktiviteten har jevn over vært nokså høy i mange vestlige land, og det er for tidlig å si om Kursk-offensiven har hatt noen påvirkning.

Heier forklarer videre at det generelle inntrykket er at de russiske etterretningstjenestene som opererer inne i Europa har blitt mer fremoverlente, og at tjenestepersoner tilknyttet tjeneste nå er mer risikovillige.

– Dette kan være en indikasjon på at forventingene fra Kreml øker, noe som igjen betyr at presset og desperasjonen innad i kommandokjeden er større enn tidligere. For russerne har nok rett i en ting: Kursk-offensiven ville neppe blitt like vellykket uten vestlig assistanse. Men assistansen skyldes ikke direkte deltakelse fra vestlig side, men indirekte hjelp.

Vestlige stridsvogner i Russland

Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022 har flere land forsynt Ukraina med ulike typer våpen og annet militært materiell. Etter en lunken start har vestlige kampfly og stridsvogner endt opp i ukrainernes hender.

I løpet av det ukrainske streifetoget i Kursk skal det ha blitt observert britisk - og tyskproduserte stridsvogner av typene Challenger 2 og Leopard.

Ukraina har bekreftet at de har brukt amerikansk rakettartilleri av typen Himars inne i Russland.

Flere land har gitt grønt lys til bruk våpen de tidligere har gitt til Ukraina.