Konfliktnivået langs Israel og Libanons grense eskalerer gradvis – kan nærme seg krig

Tempoet av angrep langs den anspente grensen mellom Israel og Libanon har nådd nivåer som vi ikke har sett siden IDF og Hizbollah kjempet sin andre og siste store krig i 2006.

– Vi er nærmere krig i dag enn vi var i går og direktivet til IDF er selvfølgelig å forbedre beredskapen, forberede seg og være i stand til å forsvare israelske sivile, sier IDF-talsperson løytnant oberst Jonathan Conricus til Newsweek.

I en annen anledning sa Israels forsvarsminister Yoav Gallant mandag at Israel ikke vil nøle med å handle hvis gjenoppretting av sikkerheten i området ikke kan gjennomføres diplomatisk.

Se video: Island: – Lavasøyler på 150 meter

– Kan gå ut av kontroll

Fakta om Hizbollah

Sjiamuslimsk bevegelse dannet i 1982 s om et svar på Israels invasjon av Libanon.

Støttet av Iran, s om også bidro til å grunnlegge bevegelsen.

Har en militær og en politisk gren. Partiet og organisasjonen er lovlig i Libanon, er representert i nasjonalforsamlingen og har inngått i regjeringer.

Lyktes i 2000 med å drive israelske styrker ut av Sør-Libanon.

I 2006 k om det til ny krig mell om Israel og Hizbollah, der tapene og ødeleggelsene var langt større på libanesisk side enn i Israel.

Står på USAs terrorliste. Hizbollahs militære gren er oppført på EUs terrorliste.

Nekter å rette seg etter en FN-resolusjon s om krever avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon.

Har deltatt med titusenvis av soldater på president Bashar al-Assads side i krigen i Syria.

Førstelektor i midtøstenstudier ved UiO, Dag Tuastad, fastholder at situasjonen er spent, men at det er mindre sannsynlig at den eskalerer til en fullskala krig.

– Man driver med en lavskala krig, fordi man må opprettholde en viss aktivitet, men de vil ikke ha en full konfrontasjon. Og hvis det blir noen veldig store tap på en av sidene, så kan ting gå ut av kontroll, sier Tuastad.

Siden 7. oktober har det vært flere trefninger mellom partene og nivået har blitt høyere nå enn i den første uken, men begge sider er interessert i å holde en form for terrorbalanse, ifølge førstelektoren.

– Hvis vi ser på angrepene som har vært så kunne vi ha vært i krig med Hezbollah lenge, lenge siden, utelukkende basert på deres handlinger, deres krenkelse av israelsk suverenitet og de skadene de har påført Israel, sier Jonathan Conricus.

Rettet mot Iron Dome

Hizbollah er en sjia-muslimsk bevegelse som vokste fram i etterkanten av revolusjonen i Iran i 1979. Gruppen har jevnlig uttalt at de har utført angrep mot israelske posisjoner til støtte for Hamas og Gaza.

Den siste runden med angrep mandag hevder IDF var rettet mot to luftforsvarsbatterier som er en del av det israelske Iron Dome, i den nordlige israelske kibbutzen Kabri.

Tuastad har tidligere uttalt at Hizbollah har vært låst til sin egen retorikk om å angripe hvis Israel invaderte Gaza. Dette har derimot ikke skjedd.

– Hamas har jo uttrykt skuffelse over Hizbollah. De har for så vidt ikke levd opp til forventningene man hadde blant radikale arabere og muslimer, om å gå inn i en tofrontskrig.

Han mener at Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah, er mer kalkulert.

– Han er regnet som en ganske kald fisk når det gjelder strategi. Han har sine planer, men er ikke en som blir styrt av, skal vi si, emosjonelle svingninger.

– Ulike krefter

IDF har på sin side svart med å gjennomføre angrep med artilleri og jagerfly mot Hizbollah-kontrollerte områder i Sør-Libanon, ifølge en rapport fra IDF.

– Det finnes ulike krefter i den israelske regjeringer og noen ønsker å utvide og ta ut Hizbollah en gang for alle. De tenker at man vil ha det samme problemet som vi har med Hamas. Samtidig er det andre som ikke ønsker en konfrontasjon, sier Tuastad.

Conricus mener Israel har et ønske om en diplomatisk løsning for å sikre den nordlige grensen, men sier at IDF vil fortsette å gjøre nødvendige forberedelser for å «fjerne trusselen» også ved hjelp av militære midler.

– Hva er konsekvensene hvis det faktisk eskalerer?

– Når man ser vanskelighetene og ødeleggelsene i Gaza så er det en helt annen aktør man har i Libanon. Spørsmålet er om Israel vil ødelegge Libanon på samme måte som i Gaza, sier Tuastad.

– Verden sterkeste

Forskjellene mellom Hamas er betydelige, også når det gjelder kapasitet.

– Hisbollah er verdens sterkeste ikke-statlige væpnede gruppe. De har en militær styrke som er sterkere enn den libanesiske statens. De gikk i praksis inn sammen med russerne og avgjorde utfallet av den syriske borgerkrigen. Så de har militær erfaring, trening og teknologi som er på nivå med stater i Midtøsten.

Hvis Hizbollah skulle angripe inn i området Galilea nord i Israel, ville man stått overfor en helt annen situasjon. Der bor det 50 prosent palestinske israelere og 50 prosent jøder.

– Det er det verste scenarioet. Da får du et massivt bombardement av de over 100.000 rakettene til Hizbollah, og så får du en invasjon av Hizbollah inn i Galilea. Da blir det en trussel som Israel ikke har sett siden 1973.