Kjernekraft: Hva mener de forskjellige partiene?

Et av de kanskje mest kompliserte temaene i norsk energipolitikk er spørsmålet om kjernekraft.

Kjernekraft

Kjernekraft er enkelt forklart den kraften (energien) som frigjøres ved enten:

fusjon (at to atomkjerner kombineres til én ny, tyngre atomkjerne) eller fisjon (at én atomkjerne spaltes i to mindre deler).

Nesten all kjernekraft i verden i dag blir produsert i fisjonsreaktorer. Bruk av fusjonsreaktor for dette formålet er fremdeles bare på forskningsstadiet.

Uran er det eneste brenselet som i dag brukes ved kjernekraftproduksjon. I prosessen blir det dannet tilnærmet ett plutonium-atom for hvert uran-atom som fisjonerer. Plutonium kan brukes i atomvåpen.

Kilder: SNL, Wikipedia, NGU, Forskning.no

Land som Sverige, Storbritannia og Frankrike satser alle på kjernekraft, men i Norge er det per nå ikke enighet på Stortinget om å satse på kjernekraft. Forkjemperne mener det er løsningen på både fremtidens klimautfordringer og energikrisen, mens motstanderne mener det er for dyrt, for risikofylt og at det vil ta for lang tid før vi eventuelt vil se noen effekt.

Men hvor står de ulike stortingspartiene?

ABC Nyheter har spurt.

Les mer om norsk politikk her!

Se video: Her detoneres en bombe fra andre verdenskrig

Rødt: Imot i Norge, men en del av løsningen globalt

– I Rødts program står det at vi er mot å bygge ut kjernekraft i Norge, men at vi

mener at kjernekraft er en del av løsningen på klimakrisen globalt, sier energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug.

Rødt støtter også forskning på ny kjernekraftteknologi, legger hun til.

– Jeg tror dessuten at kjernekraft kommer til å bli en av sakene det blir en del diskusjon om på landsmøtet i 2025, i forbindelse med vedtak av arbeidsprogram.

SV: Dyrt og risikofylt

Energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, sier SV mener kjernekraft er dyrt og risikofylt.

– SV er mot etablering av atomkraftverk i Norge. Det er dyrt, og risikofylt, og det vil heller ikke være mulig å etablere atomkraft som gjør at vi når klimamålene innen 2030, sier han.

Arbeiderpartiet: – Ikke lønnsomt

Arbeiderpartiet kaller seg et «teknologioptimistisk parti», og har ingen prinsipiell motstand mot kjernekraft.

Det sier Ap-politiker May Britt Lagesen. Lagesen sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Det er bra at Sverige, Frankrike, Storbritannia og andre land vil satse på kjernekraft. Det er fullt lovlig å bygge kjernekraft i Norge i dag. Hvis et selskap leverer inn søknad på et prosjekt, vil de få en seriøs behandling av den søknaden, sier hun og legger til:

– Men kjernekraft er veldig dyrt. Det er ikke lønnsomt. Og det er ikke noe poeng for Norge å bruke store subsidier på å bygge det ut.

Lagesen peker på at det i Sverige har blitt satt av 400 milliarder svenske kroner i kredittgarantier for å bygge kjernekraft, men selskapene som skal bygge ut, er soleklare på at det ikke er nok. De trenger mer subsidier for å kunne bygge. Derfor vurderer den svenske regjeringen nå om de skal øke subsidiene.

– I den norske debatten høres det noen ganger ut som om Norge skal klare å bygge kjernekraft dobbelt så billig som de klarer i Sverige. Det er det ingen grunn til å tro. Det er egentlig motsatt, Sverige har lang erfaring med kjernekraft. Det er all grunn til å tro at det vil være dyrere i Norge.

Lagesen og Arbeiderpartiet mener det derfor ikke er lønnsomt å bygge kjernekraft i dag, og at det heller ikke er utsikter til at det blir lønnsomt med dagens teknologi.

I tillegg vil ikke kjernekraft løse mangelen på kraft vi har de neste 5, 10, 15-årene, mener Lagesen.

– Det tar faktisk minst 20 år å få i gang. Derfor må vi ikke si nei til løsninger vi kan sette i gang med i dag, fordi vi håper på å kunne gjøre noe annet om 20 år.

Senterpartiet ønsker mer kunnskap

Senterpartiet mener det må hentes inn mer kunnskap og satse planmessig på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor området.

Det sier Gro-Anita Mykjåland, energipolitisk talsperson for partiet.

– Kjernekraft vil spille en avgjørende rolle i energiomstillingen globalt, og kan spille en viktig rolle for Norge i fremtiden. Derfor har vi økt midlene til nukleærforskning og økt antallet studieplasser, legger hun til.

Sp mener at en fremtidig satsing på kjernekraft i Norge vil avhenge av at vi har nok kompetanse og gode fagmiljøer.

– Derfor må vi satse mer på området slik at vi står klare for å møte ny teknologi og muligheter for Norge innen kjernekraft.

Miljøpartiet De Grønne vil heller satse på havvind

MDG er for kjernekraft og anser det som en viktig global klimaløsning.

Det sier Energipolitisk talsperson Einar Wilhelmsen.

De støtter likevel ikke utbygging av kjernekraft på norsk jord.

– Dette fordi vi allerede har mye regulerbar vannkraft som sikrer kraft og balanseringen av nettet, ikke har fossile kraftverk på land. Og mangler kompetanse og erfaring som er nødvendig for å få dette opp raskt nok, sier Wilhelmsen, og fortsetter:

– Kjernekraft er svært tidkrevende å få på plass, og vi frykter at debatten om kjernekraft i Norge vil bli en sovepute og forsinke omstillingen.

Wilhelmsen påpeker deretter at kjernekraftverk som bygges i våre naboland preges av store kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

I stedet ønsker MDG en satsing på havvind for å både produsere kraft og skape et hjemmeområde der norsk offshorenæring kan utvikle løsninger som kan selges til hele verden.

– Det er ikke tilfelle om vi importerer dyr kjernekraftteknologi, sier han.

MDG støtter også samarbeid med EU om utvikling og forskning på atomkraft.

KrF ønsker kjernekraft velkommen og vil samarbeide med Sverige

Kristelig folkeparti mener vi må åpne for kjernekraft i Norge.

– Vi er helt avhengig av mer kraft, og regulerbar kraft som er der også når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Derfor mener vi regjeringen burde satt ned et utvalg som gjorde alt av regler og lover klare, samt sikret kunnskapen vi trenger for å kunne starte med kjernekraft dersom noen ønsker å bygge det, sier Kjell Ingolf Ropstad.

KrF mener også at Norge burde utnytte at Sverige nå setter i gang en storstilt utbygging.

– Vi kan samarbeide med dem og lære mye av det de nå skal gjøre. Dette utelukker ikke behovet for annen ny kraft eller energisparing, men vi trenger også mer kraft etter 2030 og fremover, sier han.

Venstre ser frem mot 2050

Ola Elvestuen, energipolitisk talsperson i Venstre sier partiet mener utviklingen av kjernekraft i verden er viktig for at vi skal klare å stanse den globale oppvarmingen.

– I Norge bør vi videreutvikle forsknings- og kompetansemiljøet vårt innen kjernekraft, og så bør vi styrke samarbeidet med våre naboland om dette.

Selv om Venstre ikke tror en eventuell kjernekraftutvikling i Norge vil ha noe å si for oppnåelse av klimamålet i 2030, mener de det kan få en betydning for klimamålet i 2050.

– Uansett mener vi det er viktig å se kraftmarkedet i Norden under ett, ettersom vi er svært tett koblet sammen, legger han til.

Høyre har fremmet forslag om utredning

Høyre har fremmet forslag i Stortinget der de ber regjeringen utrede forutsetningene og behovet for kjernekraft i Norge. De har også tatt til orde for mer forskning på feltet.

Nikolai Astrup, energipolitisk talsperson i Høyre, er derimot tydelig på at kjernekraft er en viktig del av den europeiske energimiksen

– Og gjennom finske og svenske kjernekraftverk har også Norge glede av dette. Flere europeiske land har varslet at de ønsker å satse mer på kjernekraft de neste årene, og det er positivt for den europeiske energibalansen, sier han.

Han mener utviklingen innen små modulære reaktorer er interessant, men at det gjenstår å se om teknologien holder hva den lover med hensyn til pris og byggetid.

– Norsk Kjernekraft As har anslått at er slikt anlegg kan stå ferdig rundt midten av 2030-tallet dersom vi starter nå, sier han og legger til:

– Det betyr at helt uavhengig av om kjernekraft blir en realitet i Norge, så må kraftbehovet de neste 10-15 årene antakelig dekkes på andre måter. Fra Høyres side er det viktig at ikke en debatt om kjernekraft i fremtiden tar oppmerksomheten bort fra de store behovene for ny kraftproduksjon vi har frem til 2035.

Fremskrittspartiet er kanskje den største forkjemperen

Frp har vært det partiet som kanskje har vært mest positiv uttad til kjernekraft.

De mener kjernekraft vil spille en viktig rolle i fremtidens energimiks og at oppbyggingen av fagmiljøer, regulatoriske enheter og innhenting av relevant kunnskap må starte snarest, sier partiets energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen.

– Samarbeid med vestlige partnere må også prioriteres, legger han til.

Nilsen sier at behovet for energi øke betraktelig, både globalt, men også her i Norge, i årene som kommer.

– Dersom Norge fortsatt skal ha ren, rimelig og stabil energi som et av våre konkurransefortrinn er det avgjørende at man jobber aktivt og planmessig med energikilder som vil gi store, regulerbare kraftmengder framover, som kjernekraft. Vi tror også at kjernekraft vil også tvinge seg fram til havs, eksempelvis til fremdrift på store containerskip.

Frp etterlyser i dag en «rivende utvikling» på feltet, og det er i følge Nilsen stor interesse for dette i partiet.

– Landsmøtet i april vil med stor sannsynlighet behandle en eller flere resolusjoner om kjernekraft med ønske om å gå videre med politikken på feltet. Det behandles også grundig i programarbeidet som er startet, avslutter han.

Rettelogg: I den originale versjonen av denne artikkelen sto det at Rødt i likhet var i imot. Det er nå rettet til at Rødt kun er imot å etablere i Norge, men at de generelt er for kjernekraft.

Den første versjonen hadde også kun utdrag fra MDGs program, da partiet på tidspunktet for publisering ikke hadde svart ABC Nyheters henvendelser.