Kinas demografiske krise kan bli Xis største prøvelse i 2026
Et aldrende Kina står overfor en voksende omsorgsbyrde og færre yrkesaktive. Nå forsøker Xi Jinping å snu fødselsnedgangen – men tiden kan være i ferd med å renne ut.
Publisert
Annonse
Kinas president Xi Jinping står overfor en befolkningsutfordring som kan bli avgjørende for landets økonomi og politiske stabilitet. Etter flere tiår med fallende fødselstall forsøker myndighetene nå å snu utviklingen med en rekke nye tiltak. Spørsmålet er om det er for sent.
Fødselstall i fritt fall
Mer enn to tredjedeler av verdens befolkning lever nå i land med fødselsrater under reproduksjonsnivået. Kina befinner seg i den nedre enden av dette spekteret, til tross for at ettbarnspolitikken ble avviklet i 2016.
Siden da har utviklingen fortsatt i negativ retning. Fra nesten 18 millioner fødsler i 2016 falt antallet til rundt halvparten i 2023. Den lille økningen som kom i 2024 skyldes i stor grad utsatte pandemifødsler – og at Dragens år tradisjonelt regnes som et heldig år å få barn.
Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Terje Skjerpen, mener utviklingen er alvorlig – også sett i et globalt perspektiv.
– Dette vil kunne få alvorlige innenlandske følger for Kina, og siden Kina også er en av verdens viktigste internasjonale aktører, også for andre land, sier Skjerpen til ABC Nyheter.
Aldrende befolkning og økonomisk press
Ifølge kinesiske myndigheter er frykten at lav fruktbarhet skal undergrave økonomisk vekst, tynge en allerede aldrende arbeidsstyrke og forverre presset på landets sosiale systemer. Statsminister Li Qiang slo i sin rapport til Folkekongressen i mars fast at økt fødselsrate er en nasjonal prioritet.
Annonse
Annonse
Men ifølge Hedda Flatø, forsker ved Fafo, er det ikke først og fremst antallet fødsler i seg selv som er det mest presserende problemet for regimet.
– Det sentrale problemet er ikke først og fremst at det fødes færre barn (det skjer i store deler av verden), men at alderssammensetningen endres så raskt at forholdet mellom de som jobber og de som er gamle blir stadig skjevere, sier Flatø overfor ABC Nyheter.
Hun peker på at stadig flere lever lengre, samtidig som andelen over 65 år øker kraftig.
– Det betyr at en stadig mindre arbeidsstyrke må finansiere pensjoner, helse og omsorg for en stadig større eldre befolkning. Dermed vokser omsorgsbyrden – både for familier og for staten – og det undergraver den gamle vekstmodellen som bygget på store mengder billig arbeidskraft i industrien, sier hun.
Også Skjerpen advarer om de økonomiske konsekvensene av denne utviklingen.
– En svak fertilitetsutvikling og en betydelig aldring av befolkningen er uheldig for den økonomiske veksten. Lav fertilitet kan også skape politisk uro, sier han.
Rekordstore tiltak – men fortsatt tvil
Regjeringen lanserer nå de mest omfattende familiepolitiske reformene i landets historie. Fra 2025 innføres en landsdekkende kontantstøtte på 3 600 yuan (5100 kroner) årlig for hvert barn opp til treårsalderen. I tillegg skal fødselsrelaterte helseutgifter dekkes fullt ut innen 2026.
Fra høsten 2025 fjernes også siste års barnehageavgift i offentlige førskoler, og flere provinser har innført bedre permisjonsordninger for både mødre og fedre. Samtidig reformeres det strenge «hukou»-systemet, slik at par kan registrere ekteskap uavhengig av hvor de er folkeregistrert.
Likevel er ekspertene usikre på om økonomiske virkemidler alene vil være nok.
Annonse
– Uten å være noen ekspert på feltet tror jeg det det må veldig sterkt lut til. Trolig må det til en familievennlig politikk i tillegg og kanskje en endring av normene i samfunnet som er en langsom prosess, sier Skjerpen.
Han viser også til at Kinas ettbarnspolitikk har satt dype spor.
– Dette har trolig endret normene for hvor mange barn det er optimalt å ha sett fra den enkelte families side, sier han.
Dypere politiske utfordringer
Flatø mener lav fødselsrate også må forstås som et symptom på bredere samfunnsutfordringer.
– Jeg ser det at folk får så få barn mer som et uttrykk for andre politiske problemer enn som en akutt årsak til dem, sier hun.
Hun peker på at mange unge kinesere er usikre på framtiden.
– Både vi og andre Kina-eksperter opplever at det er mange som begynner å lure på om det er verd det å ta på seg de byrdene det innebærer å få barn, når de ikke føler seg sikre på at livene deres vil bli bedre i fremtiden, sier Flatø.
Samtidig brukes familiepolitikken aktivt i regimets legitimeringsstrategi.
– I ideologisk retorikk blir familien presentert som grunnleggende i den kinesiske nasjonen, og stabilitet, lydighet og tradisjonelle kjønnsroller framstilles som forutsetning for nasjonal styrke, sier hun.
Annonse
Ifølge Flatø har myndighetene beveget seg i en mer uttalt pronatalistisk retning.
– Etter endringen fra ettbarnspolitikk til trebarnspolitikk har staten gått i en mer uttalt pronatalistisk retning, med strammere regulering av tilgang til abort i noen provinser, og moms på prevensjon, sier hun.
Langsiktige ringvirkninger
Både Skjerpen og Flatø understreker at konsekvensene for Kinas globale posisjon vil komme gradvis.
– Det blir også på indirekte vis og på lang sikt, sier Flatø.
Hun peker samtidig på at Kina fortsatt har handlingsrom.
– De har fortsatt veldig lav pensjonsalder, lave skatter og svært lite innvandring. Så det er betydelig rom for å øke antallet arbeidstakere, få flere til å stå i jobb lenger og øke statens inntekter, sier hun.
Kina er også i ferd med å legge om økonomien.
– Kina er godt i gang med å legge om til en mindre arbeidsintensiv, mer teknologi- og kunnskapsdrevet økonomi som skal kompensere for færre unge arbeidere, sier Flatø.