Kina fortsetter rask atomopprustning, ifølge Pentagon

Det er en dramatisk økning på rundt 100 stridshoder siden i fjor, skriver Newsweek.

«Kinas modernisering av styrkene tyder på at de søker evnen til å påføre langt større nivåer av overveldende skade på en motstander i en atomkonflikt,» heter det i rapporten, ifølge New York Times.

Kinas raske utvidelse av atomarsenalet sees som en stor utfordring av amerikanske myndigheter. Beijing har som mål å bygge et «verdensledende» militærvesen innen 2049, som kan «resolutt beskytte landets suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser».

«Kinas utvidede atomstyrke vil gjøre det mulig for dem å rette angrep mot flere amerikanske byer, militæranlegg og lederlokasjoner enn noen gang tidligere i et potensielt atom-motangrep,» står det videre i rapporten.

– Har skap uro

Dette er en del av en trend som startet for bare noen få år siden, ifølge Henrik Hiim, professor ved Institutt for forsvarsstudier.

– Særlig i USA, men også blant Kinas naboland, har dette skapt en god del uro. For det er jo et brudd på mange måter med tidligere kinesisk politikk, sier Hiim til ABC Nyheter.

Pentagon anslår at Kina vil ha over 1000 operative atomstridshoder innen 2030, med mange av dem i høy beredskap. Utvidelsen ventes å fortsette frem til 2035 for å «sikre full militær modernisering».

– I USA er det også en god del diskusjon nå om hvorvidt man skal ruste opp med utplassering av ytterligere atomvåpen for å møte denne utfordringen fra Kina, sier Hiim.

Se video: – Når vi trodde russerne ikke kunne bli mer kyniske

«Ville vært utenkelig for bare noen år siden»

I september testet Kina også en interkontinental ballistisk missil (ICBM) som kan armeres med atomstridshoder.

Eksperter peker på at dette markerer en betydelig endring i global maktbalanse. Tom Shugart, tidligere ubåtoffiser i USAs marine, skrev på X at «Kina har nå like mange ICBM-er som USA, noe som ville vært utenkelig for bare noen år siden».

Samtidig understreker Hiim at dette ikke er det samme som atomstridshoder.

– Selv med den opprustningen fra kinesisk side, så er det langt igjen til de har like mye atomvåpen som USA og Russland. De er fortsatt langt unna, sier Hiim.

– Ikke en «showstopper»

Til tross for flere korrupsjonsskandaler, hvor Xi blant annet sparket to generaler i den kinesiske rakettstyrken, har forsinkelsene vært begrenset ifølge Andrew S. Erickson, professor i strategi ved U.S. Naval War College.

– De er i bunn og grunn en fartshump, ikke en «showstopper». Xi fortsetter videre med besluttsomhet med noen av verdens største militære ressurser til sin disposisjon, sier Ericson.

For øyeblikket har Kina 550 utskytningsramper for 400 ICBM-er, 50 flere enn i fjor. Av dem er 320 siloer i tre nye silo-felt i nord i tillegg til siloer under bygging i sørøstlige fjellområder.

USA har til sammenligning 450 siloer med Minuteman III-missiler, hvorav 400 er operative. Amerikanske tjenestemenn understreker forskjellen mellom de to landenes strategi. Kina utvikler et diversifisert atomarsenal som spenner fra lavytende presisjonsmissiler til ICBM-er, mens USA har fokusert på en mer tradisjonell tilnærming.

– Når man ser på hva Kina bygger, er det tydelig at de sikter mot å skape en styrke som kan påføre langt større skade og gjennomføre flere motangrep, sa en navnløs amerikansk forsvarstjenestemann mandag.

– Enklere å føre aggresjon

Henrik Hiim understreker at ingen utenfor Kina kan vite hva bakgrunnen for utbyggingen er med sikkerhet.

– En mulig forklaring er at de ønsker å trygge sin såkalte andreslagsevne.

Andreslagsevne vil si evnen til å kunne slå tilbake hvis atomarsenalet deres blir angrepet. Samtidig er det mange som på amerikansk side er mer bekymret for at utviklingen kan ha en mer offensiv dimensjon.

– En variant er at Kina kanskje ønsker et mer robust atomskjold, nærmere en russisk modell. På samme måte er det de som er redde for at atomarsenalet kan gjøre det enklere for Kina å føre aggresjon mot Taiwan, sier Hiim.

Ifølge Hiim er det ingen som vet svaret på hva Kinas høyeste mål er nå. De forteller heller ikke så mye om det selv. Likevel er det en ting som er sikkert:

– Vi ser allerede konturene av en opprustningsspiral.