Rivalisering i Stillehavet: USA tester forsvar mot kinesiske missiler

I begynnelsen av desember utførte USA en test på stillehavsøya Guam. Testen gikk på å avskjære en ballistisk missil for å teste øyas forsvarsevne mot missilangrep. Dette er en del av USAs innsats for å etablere «Guam Defense System» som forener de ulike militære grenene til et enhetlig forsvar.

ABC Nyheter har snakket med professor og leder for senter for internasjonal sikkerhet, Henrik Stålhane Hiim, som sier at opprustningen på Guam ikke er overraskende.

– Ikke et uventet grep fra USAs side. Et av problemene ved Guam er at det er sårbart for kinesiske missiler. Derfor vil USA styrke missil-forsvaret på Guam.

Rivaliseringen mellom USA og Kina i den østasiatiske regionen gjør øya viktig for USA. Opprustning og motstridende interesser kan føre til åpen konflikt mellom de to supermaktene.

– Både Kina og USA forbereder seg på konflikt.

Ingen kinesisk respons

Opprustningen på Guam har foregått over lengre tid, forteller Øystein Tunsjø til ABC Nyheter. Han er professor ved Forsvarets institutt for forsvarsstudier.

– USA har bygd opp sin militære tilstedeværelse på Guam over flere år. Øya har en god geografisk plassering, og er viktig for USA for å kunne operere i den østasiatiske regionen.

Guam er strategisk viktig for USA og gir dem et militært tilstedeværelse i regionen uten å være provoserende nært Kina.

– Guam er ikke sensitivt for Kina. De misliker opprustningen, men Guam er amerikansk territorium. Derimot om USA styrker sine baser i Japan, Sør-Korea eller Filippinene vil Kina reagere langt mer.

Hiim tror heller ikke at det kommer noen direkte respons fra Kina når USA øker sin militære kapasitet på Guam.

– Kina ruster opp uansett hva som skjer på Guam, forklarer han.

Potensiell krig

Øst-Asia er en region der Kina og USA knives om sine interesser. Sikkerhetsklimaet i regionen består av en intens rivalisering mellom de to supermaktene.

Kina er innforstått at Guam er amerikansk territorium og flere østasiatiske stater er allierte, men Taiwan er en rød linje Kina ikke vil at USA skal krysse.

– USA har solgt våpen til Taiwan, men utplassering av soldater hadde vært krise, sier Tunsjø.

Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium og mener at øya er en utbryterstat som må gjenforenes med det kinesiske fastlandet. Under president Joe Biden, har USA lovet å forsvare Taiwan om Kina angriper.

– Det kan bli en konflikt mellom Kina og USA ved Taiwan-stredet. Uansett scenario, kommer Guam til å spille en viktig rolle, forteller Hiim.

Tunsjø mener også at Taiwan kan være en mulig kilde for at en krig bryter ut mellom de to rivalene.

– Kina ønsker ikke krig, men bruker stadig sterke ord om gjenforening med Taiwan, mens president Biden har uttalt at USA skal forsvare Taiwan. Kan ikke utelukke at retorikken kan utløse krig.

Han forklarer at Kina og USA har motstridende interesser i regionen, der Kina ønsker å dominere, mens USA forsøker å balansere Kinas makt.

– Ser man gjennom historien, kan slike situasjoner ofte ende i krig.

Det er ikke første gang USA har rivalisert med en rød supermakt. Etter andre verdenskrig oppstod Den kalde krigen, der USA konkurrerte mot Sovjetunionen om global dominans. Rivaliseringen endte ikke med krig fordi begge supermaktene truet med atomvåpen.

Tunsjø forklarer at USA ikke kunne forsvare Vest-Tyskland med konvensjonelle militære midler, så de truet med bruk av atomvåpen som gjorde at begge supermaktene så seg mer tjent med å opprettholde freden.

– Den trusselen med atomvåpen har man ikke i Øst-Asia, fordi USA ikke har lovet å forsvare Taiwan med atomvåpen. Dette åpner for konvensjonell krig, ikke nødvendigvis tredje verdenskrig, men en maritim krig i Stillehavet.

Har gått lenger enn andre

Frem til nylig har USA vært forsiktig i sin politikk og retorikk når det gjelder Taiwan. USA følger det man kaller for «ett-Kina politikk», som sier at Folkerepublikken Kina er den eneste rettmessige regjeringen for Kina. Politikken inkluderer at USA ikke støtter Taiwans uavhengighet, men samtidig sier man ikke at øya er kinesisk territorium.

– Før var det bevisst tvetydighet rundt Taiwan. Hvis Taiwan erklærer uavhengighet fordi de tar det for gitt at USA skal forsvare, oppstår det en krise i regionen, forteller Tunsjø.

Det har blitt mindre forsiktighet under president Biden, som ved fire anledninger har uttalt at USA skal forsvare Taiwan. I 2022 mottok Taiwan et besøk av den daværende kongresslederen, Nancy Pelosi, til tross for kinesiske advarsler. Allikevel hevder president Bidens rådgivere at USAs politikk forblir den samme, og vedholder den strategiske ambiguiteten rundt Taiwan.

– Blir interessant å se om Trump følger Biden med sine løfter om å forsvare Taiwan, sier Tunsjø.

– Biden har gått lengre enn noen andre. Om Trump går tilbake på det, er det mer normal amerikansk politikk, men blir sett på som svakhetstegn i Beijing, legger han til.

Akkurat nå er signalene til Donald Trump at han prøver å skremme sine allierte til å gjøre mer, men Tunsjø tror ikke at det blir noen dramatiske endringer når Donald Trump blir president.

Hiim mener også at det sannsynligvis ikke blir store endringer under et Trump-presidentskap. Planene om å ruste opp Guam og sine baser i regionen vil fortsette.

– Den langsiktige tendensen er rivalisering med Kina. Der er forskjellen mellom demokrater og republikanere ikke stor.