Nasjonal sikkerhet
Kartverket får ikke gjort jobben i nord: – Ikke mulig som følge av russerne
Kartverket må finne nye måter å kartlegge deler av Finnmark på.
Publisert
Annonse
Russiske forstyrrelser av satellittnavigasjon får nå store følger for Kartverkets arbeid i Nord-Norge.
Under en panelsamtale om romfart og beredskap på Arendalsuka torsdag fortalte Kartverkets direktør Johnny Welle at etaten har fått problemer med planlagt detaljfotografering i Finnmark.
– Vi kan ikke gjøre det i Finnmark, fordi de dataene må kobles med et GNSS-signal, og det er ikke mulig som følge av russerne, sa Welle.
Han slo fast at Kartverket dermed må finne nye måter å kartlegge området på.
Les også: – Kan ha vært et signal fra Russland
Daglige forstyrrelser
GNSS er en samlebetegnelse for satellittbaserte systemer for posisjonering og navigasjon, der GPS er det mest kjente. Signalene kan blant annet blokkeres gjennom jamming eller manipuleres gjennom såkalt spoofing.
Problemet har blitt stadig mer merkbart i Øst-Finnmark.
Annonse
Annonse
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) opplyste i april at det over lengre tid har vært daglige GPS-forstyrrelser i luftrommet i regionen.
Målinger over Varangerhalvøya viste forstyrrelser helt ned mot rundt 600 meters høyde. Foreløpige analyser viste at signalene fortsatt stammet fra Russland.
I mai varslet Nkom at to nye målestasjoner skulle etableres i Øst-Finnmark. Myndigheten viste da til at fly i Kirkenes stadig rammes av GPS-forstyrrelser.
Kartlegging allerede forsinket
Kartverkets egne opplysninger viser at utfordringene også tidligere har påvirket flyfotograferingen.
På etatens oversikt over omløpsfotografering står både Varanger 2024 og Sør-Varanger 2025 blant områder som fortsatt ikke var ferdig fotografert tidligere i år.
Kartverket oppga «ugunstige GNSS- og værforhold» som årsak til at seks områder med til sammen 23.380 kvadratkilometer gjensto.
Flyfotograferingen brukes til å lage oppdaterte flybilder og ortofoto for hele landet.
Konsekvensene av satellittforstyrrelser strekker seg samtidig langt utover kartlegging.
En analyse bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet anslår de direkte kostnadene ved et landsdekkende bortfall av satellittbaserte posisjons-, navigasjons- og tidstjenester i sju dager til rundt 3,4 milliarder kroner, uten at forsvarssektoren er medregnet.
Annonse
Regjeringen peker også på at GPS-jamming i Øst-Finnmark allerede rammer blant annet transport, helsetjenester og politiet.
I et annet arrangement under Arendalsuka samme dag kom det fram at GPS-forstyrrelsene også får store økonomiske konsekvenser for Avinor.
Aadministrerende direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart fortalte at GPS-forstyrrelsene gjør at Avinor må beholde eldre bakkebaserte navigasjonssystemer som egentlig var planlagt faset ut.
– Når dette forstyrres, så må Avinor ta vare på utstyret, istedenfor å ta det ned, sa Lahnstein.
Han anslo kostnaden ved å beholde systemene til rundt en halv milliard kroner.
