Nasjonal sikkerhet
Forsvarsekspert om ny atomtrussel: – Mer realistisk og mye mer skremmende
Dagens atomtrussel skiller seg vesentlig fra forestillingene mange vokste opp med under den kalde krigen, mener oberstløytnant Anders Kildal.
Publisert
Annonse
Da Universitetet i Sørøst-Norge samlet et panel under Arendalsuka onsdag, var spørsmålet på agendaen hva Norge gjør dersom kjernevåpen faktisk blir brukt på eller nær norsk jord.
Anders Kildal, oberstløytnant og sjef for Forsvarets ABC-skole, mener dagens atomtrussel skiller seg vesentlig fra forestillingene mange vokste opp med under den kalde krigen.
– Etter at krigen i Ukraina startet, så har russerne oftere og oftere i sin retorikk brukt begreper relatert til bruk av atomvåpen, sa Kildal under debatten.
– Den store forskjellen er at vi vet at de kan bruke atomvåpen med mye mindre sprengkraft, fortsatte han.
Les også: Regjeringen ber norske sykehus planlegge for 7000 krigsskadde
Fra total atomkrig til begrenset bruk
Kildal viste til at bruk av et kjernevåpen ikke nødvendigvis trenger å være ment som starten på en altomfattende atomkrig. Et våpen med mindre sprengkraft kan i stedet brukes for å ramme et begrenset mål eller for å signalisere at en motstander er villig til å krysse atomterskelen.
Det er nettopp det som gjør scenarioet vanskeligere, ifølge Kildal.
Annonse
Annonse
– Hensikten er ikke nødvendigvis å ta livet av veldig mange mennesker, men å markere et tydelig standpunkt om at vi har valgt å bruke det farligste, det mest ekstreme, og vår motstander har valget mellom å øke det enda mer, eller stoppe konflikten, sa han.
– Det er nok en tilnærming og en bruk av atomvåpen som er mer realistisk og mye mer skremmende for min del enn de atomvåpnene som jeg vokste opp med på barneskolen på 70-tallet, sa han.
Utviklingen kommer samtidig som atomvåpen igjen har fått en mer fremtredende plass i stormaktenes sikkerhetspolitikk. Russlands president Vladimir Putin undertegnet i november 2024 en revidert atomdoktrine som utvidet hvilke situasjoner Russland sier kan utløse bruk av atomvåpen.
Blant annet åpner doktrinen for atomrespons på visse konvensjonelle angrep som Russland mener utgjør en kritisk trussel mot landets suverenitet eller territorielle integritet.
SIPRI anslo i juni at Russland og USA ved inngangen til 2026 satt på rundt 83 prosent av atomstridshodene i verdens militære lagre som potensielt kan brukes. Instituttet advarer samtidig om økende risiko for strategiske feilvurderinger og eskalering mens atommaktene moderniserer arsenalene sine.
Norge forbereder et sjuende scenario
Også norske myndigheter har endret planleggingen. Norsk atomberedskap har vært bygget rundt seks dimensjonerende scenarioer, blant annet alvorlige hendelser ved kjernekraftverk og radioaktive utslipp.
Nå arbeides det også med et sjuende scenario: bruk av atomvåpen nær eller på norsk territorium.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet omtaler dette som et «ikke utenkelig scenario».
Regjeringens nasjonale strategi slår samtidig fast at atomberedskapen skal dekke både ulykker, tilsiktede handlinger, sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt.
Annonse
Kildal understreket at konsekvensene etter en begrenset detonasjon ikke bare handler om stråling. I de første minuttene kan mange av skadene være velkjente fra andre katastrofer: splintskader, brudd og synsskader.
– Det er faktisk det du lærer på førstehjelpskurs som er helt avgjørende for å overleve, sa han.
Vil forberede befolkningen
Kildal mener derfor at mye av arbeidet må gjøres før en krise oppstår.
– Jeg tror det beste grepet for å være forberedt på bruk av atomvåpen på norsk jord, er forebygging, sa han.
Han etterlyste mer kunnskap i befolkningen og viste til Sverige, der myndighetenes beredskapsinformasjon gir konkrete råd om hvordan innbyggerne skal opptre under krig.
DSB anbefaler i dag at norske husholdninger er forberedt på å klare seg selv i én uke dersom kritisk infrastruktur faller bort. Myndighetene anbefaler også at barn og voksne under 40 år, gravide og ammende har jodtabletter hjemme, men understreker at de bare skal tas etter beskjed fra myndighetene.
