Havørna Lisbeth (1) fløy 1760 kilometer - til Nord-Norge

Nå seiler havørna Lisbeth (1) på daglige turer utenfor Kirkenes. Daglig rapporterer GPS-en til forskerne hvor hun er.

GPS-forskning gir ny kunnskap om utbredelsen og adferden til danske havørner i det fri. En nordjysk havørn har vist seg å være langt mer en globetrotter enn hjemmekjær.

I en alder av bare ett år har ørnen satt ny dansk distanserekord for havørn, da den i dag er 1760 kilometer fra reiret den ble født i ved Vilsted Sø i Vesthimmerland ved Limfjorden.

– GPS-havørna oppholder seg for tiden på den nordnorske øya Skogerøya, hvor den har utsikt over Barentshavet i midnattssol. På sin vei har den krysset

Russland vest for Murmansk, og har trolig fløyet over reinflokker. Nå har hun møtt det store havet, som trolig vil sette en stopper for kursen videre nordover, sier Daniel Palm Eskildsen, biolog i Dansk Ornitologisk Forening (DOF) BirdLife i en pressemelding.

Solceller under midnattsolen

Han står bak GPS-prosjektet sammen med Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet.

Den tidligere danske rekorden for langdistanseflyvning blant havørner var 773 kilometer. Dette var en 20 år gammel havørn som ble lest i nærheten av Stockholm.

GPS-senderene som er festet på ørnene er drevet av solcelle-batterier. Sånn sett ligger kanskje Lisbeth utenfor Kirkenes og håper midnattsolen skal komme fram slik at hun "får ladet batteriene på ordentlig"...

FAKTA OM GPS-ØRNENE

• Så langt har 22 unge danske havørner fra 10 ulike reir blitt utstyrt med GPS-sendere.
• Havørnunger må være 50-60 dager gamle før de er store nok til å få montert GPS-sender.
• Senderen veier 73 gram, mens selen veier 8 gram.
• Hvert 30. minutt forteller senderen, med målernøyaktighet, hvor bæreren er.
• Den forteller også om ørnas hastighet og flyhøyde.
• Senderne drives av batterier som bruker solen som energikilde.
• Forskningen er spredt geografisk, så både sjællandsk, fynsk og jysk havørn sender ny kunnskap via GPS.
• Du kan følge bevegelsene til de merkede havørnene på: www.dof.dk/gps-oerne

Søsken med ulike livsvalg

I mai 2022 fikk den unge og ennå ikke flyklare havørnen en GPS-sender plassert på ryggen. Den fikk navnet Lisbeth.

Den andre unge ørnen i kullet i reiret ved Vilsted Sø ble også utstyrt med GPS-sender. Det var en han, som ble døpt Mikkel. De to søsknene har vist seg å ha svært ulike livsløp.

– Mens Lisbeth har fløyet på en lang reise nordover, har Mikkel nøyd seg med å krysse Limfjorden for å slå seg ned i Vejlerne fuglereservat, bare et titalls kilometer i luftlinje fra farsredet. Lisbeths flytting nordover begynte i mars, da hun fløy til Sverige og oppholdt seg en tid i nærheten av Stockholm. I mai tok var det noe som "tok" henne: fra 3. til 16. mai fløy hun 1300 kilometer fra Stockholm-området til Barentshavet. Hun tilbakela i snitt 100 kilometer om dagen, sier Daniel Palm Eskildsen.

Havørn på vårtrekk mot nord

Det er kjent fra Russland at havørn kan reise store avstander når fuglene i de nordligste territoriene flykter fra den sibirske vinterkulden. Men det faktum at en ung dansk havørn, slik tilfellet er med Lisbeth, kan fly så langt «hjemmefra» er helt nytt.

– Noe kan tyde på at vårtrekket av rovfugler nordover gjør at noen av de danske havørna blir med på nordtrekkene. Vi har tidligere sett at havørna Frode fløy over Kattegat og videre nord-øst til de store svenske innsjøene på vårtrekk. Varm vårvind fra sør gir de bredvingede rovfuglene et energisparende løft på ferden, sier Eskildsen.

For Kim Skelmose, som er leder for Prosjekt Ørn i DOF BirdLife, gir det ekstra motivasjon i arbeidet med de store rovfuglene når det er nyheter for en dag om ørnas liv og bevegelser.

Skelmose er mannen som klatrer inn i ørnereirene og bringer ungene trygt ned til bakken, hvor de blir ringmerket og utstyrt med GPS-sendere.

– Det er en veldig motiverende faktor som øker engasjementet når det plutselig er en havørn som gjør en overraskende omvei. Vi samler inn enorme mengder data fordi vi nå kan følge ørnene via GPS. En tilleggsbonus er at vi nå deler informasjon på tvers av de skandinaviske landene til alles glede og kunnskap, sier Kim Skelmose, som ringer med lisens fra Ringmarkeringsforvaltningen, Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet.

Her kan du følge tett på observasjonene til Lisbeth og de andre danske GPS-ørnene.

Ny kunnskap om ørn i lavlandet

Førsteamanuensis Anders Tøttrup ved Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet påpeker at GPS-senderne ikke bare kan avsløre ørnungenes reiseruter og oppholde seg i landskapet, de kan også gi svar på hva som gjør at rovfuglene dør.

– Blant annet Norge og Tyskland har mye erfaring med GPS-merket havørn. Men i Danmark vet vi lite om hvordan våre innfødte havørner sprer seg over landskapet. GPS-teknologi vil blant annet kunne fortelle oss hvordan havørn beveger seg i et tett befolket og bebygd lavland. Og vi kan kanskje få en pekepinn på hvordan ørna reagerer på vindturbiner både til havs og på land, sier Anders Tøttrup.

Fortsatt fremgang for topp rovdyr

Først i fire-femårsalderen blir havørnene kjønnsmodne, danner par og får klørne over egne jaktterreng.

GPS-senderne bidrar med kunnskap som kan brukes til bedre å beskytte havørna i årene da de store rovfuglene ikke er bundet av yngelpleie og derfor ikke er bundet til et bestemt område.

– Havørnbestanden i Danmark fortsetter å vokse etter at ørnen re-imigrerte for tre tiår siden. Havørna er en rovfugl på toppen av næringskjeden, og det er viktig at vi kjenner så mange nyanser som mulig i livet, sier Anders Tøttrup.

I denne tiden er det hver dag GPS-posisjoner fra Lisbeth så langt nord at du nesten kan komme som en rovfugl. Og det er bare en liten risiko for at batteriene i senderne går tom for strøm, fordi hun oppholder seg i midnattssolens rike.

Se havørn jakte fiskeørn i videoen: