Verden

Hardt presset Putin forlenger verneplikten

Den russiske presidenten virker å bli stadig mer desperat i forsøket på å mobilisere ungdommen hjemme i Russland, ifølge dansk ekspert.

Russlands president Vladimir Putin ser at krigen ikke går helt slik han hadde forventet. Nå tar han ytterligere grep. Foto: AP / NTB
Publisert Sist oppdatert

Russland har ifølge Kreml fullført mobiliseringen av de 300.000 reservistene president Vladimir Putin trengte til slagmarken i Ukraina for å kjempe i det russerne fortsatt insisterer er en «militær spesialoperasjon». Stort sett alle andre kaller det krig mot Ukraina.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

Mobiliseringsordren førte til at titusener av russiske menn rømte landet. Ifølge Forbes kan det ha vært så mange som 700.000 stridsdyktige menn. En handling som fikk Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev til å se rødt.

– Feige forrædere og grådige avhoppere flykter til land langt borte. La deres beinrester råtne i fremmed jord, skrev Medvedev på Telegram tidligere denne uken.

Øker lengden på verneplikten - åpner for straffedømte

Nå har Putin varslet at landet vil åpne for at tidligere straffedømte vil kunne verve seg. Nå skal også verneplikten økes fra å vare ett år til to.

– Grunnleggende har Russland slitt med å mobilisere soldater og hæren er rammet av en lav kampmoral. Soldatene forstår ikke hvorfor krigen er nødvendig og har derfor heller ikke vilje til å gå i krigen, sier Flemming Splidsboel, seniorforsker ved Institut for Internationale Studier (DIIS) til danske B.T.

Blant historiene som kommer fra slagmarken er derimot at russiske reservister sendes ut i frontlinjen med manglende utstyr, opptrening og moral.

– De mobiliserte reservistene har vist seg å være dårlig organiserte. De mangler viten om våpensystemene virker og hvordan eksempelvis artilleri kan samhandle med luftstøtte, sier Splidsboel.

Hardere retorikk

Han mener det er grunnen til at Russland har brukt hardere og hardere omtaler av sin ukrainske motpart. I det siste har flere russiske krigshissere anklaget ukrainerne for å være «satanister».

– Dere har mitt ord. Vi skal angripe dem hver eneste dag. Vi vil ikke ta disse djevlene som fanger. Vi vil la dem brenne. Vi vil ikke stoppe noe sted, raste Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov for en drøy uke siden. Han mente Russland måtte legge hele Ukraina under seg i det han omtalte som «jihad», hellig krig.

Ifølge den danske eksperten sliter Kreml i stadig større grad å forsvare krigen på hjemmebane. Noe eskaleringen av retorikken bærer preg på.

– Russerne har det store problem at de ikke kan forklare hvorfor de er i krig. ikke i dag og heller ikke om ti år. til gjengjeld vet ukrainerne veldig godt hvorfor de er i krig. De forsvarer landet sitt.