Inspirasjon
Guadalajara: Ol’ school Mexico
Det er lett å forestille seg et Mexico der volden florerer, gangstere regjerer og vestlige turister nærmest blir ansett som minibanker av så vel politi som røvere. Guadalajara er alt annet enn dette.
GUADALAJARA, MEXICO: Målt som storbyområde er Guadalajara nest størst i Mexico, med over fem millioner innbyggere, og blir regnet som den mest meksikanske av alle byer i landet.
Hva vi ser på som meksikansk har imidlertid blitt kraftig endret de siste årene, gjennom TV-serier som Breaking Bad og Narcos har det blitt tegnet et bilde av et land i narkotikakartellenes klamme grep, og statistikken forteller at Mexico
ligger høyt på listen over kriminalitet, korrupsjon og drap.
Guadalajara framstår imidlertid som noe helt annet.
Her er det nemlig det klassiske meksikanske som rår, det er mariachi-musikk og bredbremmede sombreroer, et bredt utvalg tequila, klassisk indianerkunst og et kjøkken i den absolutte verdensklassen. Alt smaker godt i Guadalajara, kanskje med unntak av brødbakst, men det skal vi komme tilbake til.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Perfekt temperatur
Guadalajara er hovedstad i delstaten Jalisco, som ligger på Stillehavssiden, omtrent midt i landet- navnet Jalisco stammer fra aztekerne, og betyr noe sånn som «sandstedet», og det er utvilsomt et goldt ørkenlandskap man finner i det meste av staten.
Det er imidlertid ikke det som er mest framtredende når man kjører inn i Guadalajara fra flyplassen, som ligger like i utkanten, sør for byen.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Langs motorveien inn til byen er det snarere grønt og frodig, og etter hvert kommer man inn til en fargerik by, full av grønne parker, flotte historiske bygg iblandet moderne arkitektur.
Man får nesten en følelse av å være i en europeisk storby.
Byen ligger hele 1500 meter over havet, noe som også klimamessig gjør det mer utholdelig enn resten av landet for mange av oss forfrosne nordmenn.
Sommeren varer lenge i Guadalajara, mellom april og oktober holder snittemperaturen seg perfekt mellom 25 og 30 grader. Dette sammenfaller
imidlertid også med regntiden, som er mellom juni og september, men været er skiftende, regnet alltid forbigående og det er mange soldager i løpet av disse månedene.
Vil man sikre seg å være mest mulig tørrskodd er imidlertid april og mai best, som også er de månedene med høyest snitt- temperatur.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kolonitid
Det er svært mange turister i Guadalajara, men de er i overvekt meksikanske og latinamerikanske, og dermed ikke like enkle å spotte for en blek turist fra nord. Man ser det imidlertid godt ved alle store bygg og severdigheter. Og dem er det mange av.
Den mektige katedralen i byens historiske sentrum, omgitt av fire enorme plasser, eller plaza-er, kryr av turister som er i ferd med å forevige nok et blinkskudd for Instagram-kontoen.
Katedralen ble bygget over en 60-årsperiode, noe arkitekturen bære preg av. Selve kirken er bygget i rennesansestil, mens tilbyggene er klassisk barokk og tårnene sogner til nygotikken, for dem som er interessert i den slags.
Spanske koloniherrer bygget i alt 13 kirker over en 100 års periode mellom 1550 og 1650, de mest tydelige tegn på kolonitiden i byen.
Kanskje vel så praktfull som katedralen er det noe mer moderne kirkebygget Templo Expiatorio, som er dedikert den katolske nattverden. Kirken ble påbegynt i 1897, og bygget i stein for å se ut som om den stammer fra Middelalderen, men sto ikke ferdig før i 1972, da den tyskproduserte kirkeklokken med 25 bjeller ble installert.
Bjellene kan brukes til å spille musikk, litt mer avansert enn for eksempel Rådhusklokkene i Oslo spiller, og de 12 apostlene roterer inn og ut av tårnet når musikken spilles, noe som trekker store turistgrupper.
Verdiløst i verdensklasse
For oss som er mer interessert i det som skjer på bakkenivå, enn oppe i kirkespirene, er det et svært stort tilbud, både når det gjelder kultur og underholdning, men kanskje enda viktigere; det rikholdige utvalget av mat og drikke i byen.
Altså, matmessig er det noe av det beste vi har smakt.
Selv den minst prangende fortausrestauranten du finner serverer mat i den absolutt verdensklasse. Etter å ha forsøkt oss på å bestille den for oss tradisjonelle chili con carne en rekke steder, for så å erfare at
ingen av dem hadde hørt om det, så lot vi heller menyene og kelnerne komme med sine anbefalinger.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Guadalajaras spesialitet er noe som heter birria. Det er en slags gryterett som inneholder kjøtt som er marinert i eddik, chili, hvitløk og krydder. Historisk sett er det en rett med geitekjøtt, men i dag kan man velge alt fra kylling til lam og oksekjøtt.
Mest sannsynlig finnes den også i en vegansk variant, men for oss er livet for kort til å teste ut vegansk mat når man er i Mexico.
Birria serveres i alle slags større tilstelninger, fra dåpsfest til bryllup og begravelser, men også som fast food fra en rekke food trucks over hele byen. Det serveres som seg hør og bør med tortilla, koriander og lime.
Historien bak navnet skal visstnok stamme fra de spanske conquistadorene, som
mente at geitekjøtt var verdiløst (birria, på spansk).
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Ikke opptatt av matsvinn
Utvalget av restauranter i Guadalajara er stort, vi spiste utrolig god pasta på en italiensk restaurant, indisk og thai i verdensklasse, og den eneste gangen vi ble litt skuffet var da vi prøvde oss på en pizza.
Deigen var alt annet enn vi er vant med hjemmefra, den var steinhard og alt for grov, og dette var den eneste gangen det var rester igjen på tallerkenen, uten at vi var stappmette.
Det var for øvrig alltid rester igjen, for porsjonene som serveres er enorme, litt som i nabolandet i nord.
Matsvinn er de fortsatt ikke så opptatt av i denne delen av verden.
Stamstedet vårt ble imidlertid Loló, i bydelen Zapopan. Guadalajara er egentlig flere byer som har vokst sammen, og Zapopan er den nest største byen i byen. Det er her man finner en rekke av universitetene, og det gjør at det er mange airbnb-leiligheter her.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Tequila
Man greier seg imidlertid ikke med mat alene, og heldigvis er de gode på drikke også. Vi nevnte tequilaen, og det har de virkelig mye av.
Omtrent en time utenfor byen ligger til og med en by som heter Tequila, som skal være hvor drikken stammer fra, eller iallfall fikk sitt navn. Dette er selvsagt
også et sted man veldig gjerne kan ta en tur til, og svært mange gjør nettopp det, for å se de imponerende rekkene med agaveplanter og aller helst få med seg noen turisteffekter hjem.
Vi vurderte noen av de arrangerte gruppeturene man kan bestille, men kom fram til at det var en vel lang tur for å se på noe det virkelige var mer enn nok av i sentrum.
Du finner selvsagt også tequilamuseer i Guadalajara, i tillegg til en rekke drikkesteder som har spesialisert seg på drikken, og ikke minst drinker med tequila som basis.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Prisnivået er ikke så aller verst i Guadalajara, men det krever litt research for å unngå de aller største luksusfellene.
For eksempel er det steder der alt på menyen koster tre pesos, litt under tre kroner, men du kan også havne på restauranter der det er norske priser.
Artikkelen fortsetter under bildet
Bassengluksus
Noe som heller ikke er spesielt billig, men som viste seg å være et av feriens høydepunkt, er et besøk på et av bassengene som ligger på hotelltakene i sentrum av byen.
Med sine 1500 meter over havet er man langt fra stranda, men det er flust med muligheter for å få dyppet seg likevel. Noen basseng er offentlige, og langt billigere, men ønsker man et lite avbrekk fra ferien, på en takterrasse med full
bar og en viss grad av fred og ro, så anbefales et av de mer luksuriøse hotellene.
De finnes i mange varianter og prisklasser, vi valgte imidlertid å kjøpe «legende-pass» på Hard Rock Hotel. For 2150 meksikanske dollar, ca 1800 norske, fikk vi dagspass på takterrassen med basseng og bonger for 500 dollar, pluss tilgang til et hotellrom som man kunne ta en liten siesta på i noen timer på midten av dagen.
Det desidert dyreste vi gjorde, men på alle måter verdt det.
Klokken 19 stengte takterrassen, og vi dro en tur tilbake til favorittrestauranten for noen taquitas, små deilige taco-er, men så mange i tallet at det som vanlig blir et aldri så lite klimaavtrykk i form av matsvinn.
Vi avslutter kvelden med en tur på Plaza de los Mariachis, der de klassiske mariachi-bandene kommer opp til deg og spiller til du har betalt det de synes er rimelig.
Vi kvitter oss med ytterligere noen sedler før vi tar en über tilbake til hotellet.