Grønt lys for kjernekraft i Polen
EU sier ja til polsk kjernekraft – tre nye reaktorer på vei.
Annonse
Tirsdag 9. desember opplyste statsminister Donald Tusk at EU-kommisjonen har sagt ja til at Polen kan gi statsstøtte til sitt første kjernekraftverk. Ifølge Tusk er det nå gitt grønt lys for en støttepakke på 60 milliarder zloty – tilsvarende 167 milliarder norske kroner. Det melder Reuters.
Det planlagte anlegget ved Lubiatowo–Kopalino ved Østersjøen skal ha tre reaktorer med en samlet effekt på 3750 megawatt. Den totale investeringen er anslått til om lag 42 milliarder euro, der den polske staten dekker rundt 30 prosent med egenkapital, mens resten finansieres gjennom lån med statlige garantier og en langsiktig inntektsgaranti gjennom såkalte kontrakter for prisforskjell.
Starter bygging i 2028
Beslutningen om lokalisering ble formelt tatt i 2023.
Prosjektet gjennomføres av det statlige selskapet Polskie Elektrownie Jądrowe (PEJ), som både skal eie og drive anlegget. Westinghouse og amerikanske Bechtel har inngått avtale om å stå for design og bygging av kraftverket.
Ifølge polske myndigheter er målet å starte byggingen i 2028 og få første reaktor i drift i 2036.
Fra kull- til kjernekraftland
Polen er i dag blant de mest kullavhengige landene i EU. I 2024 kom nær 29 prosent av strømproduksjonen fra fornybare kilder, mens kull fortsatt sto for nesten 57 prosent – den høyeste andelen kull i kraftmiksen i EU.
Annonse
Annonse
Myndighetene har satt seg mål om å redusere kullandelen kraftig frem mot 2040, samtidig som landet vil sikre egen forsyningssikkerhet og mindre avhengighet av importert gass. Kjernekraften er en av bærebjelkene i denne strategien, sammen med fortsatt utbygging av vind- og solkraft.
Det planlagte anlegget ved Lubiatowo–Kopalino skal alene kunne dekke en betydelig andel av Polens strømforbruk og samtidig gi stabil «basiskraft» som ikke er avhengig av vær og vind.
Mer kjernekraft i Europa
Til tross for Tysklands beslutning om å stenge sine siste atomkraftverk i april 2023, har utviklingen de siste årene pekt mot en ny atomfase i store deler av Europa.
Ifølge European Nuclear Society var det ved inngangen til desember 2025 totalt 165 reaktorer i drift i Europa, med en samlet kapasitet på rundt 148 gigawatt. Ni nye reaktorer var under bygging i fire europeiske land. Eurostat anslår at strømproduksjonen fra kjernekraftverk i EU økte med nær 2 prosent fra 2022 til 2023, og at skriver at 12 EU-land nå har operative reaktorer.
Datasentre driver behov
Et annet trekk som driver kjernekraft-debatten, er den eksplosive veksten i strømbehovet fra datasentre og kunstig intelligens.
En analyse fra Gartner, omtalt av ABC Nyheter, anslår at datasentrenes kraftforbruk globalt kan mer enn dobles fram mot 2030, og peker på små modulære reaktorer (SMR) som en mulig langsiktig løsning når nettet ikke bygges ut raskt nok.
I Norge har ABC tidligere vist hvordan planlagte datasentre alene har søkt om kraft tilsvarende over 80 TWh i året – mer enn det samlede strømforbruket til alle norske husholdninger.
Google knytter seg nå direkte til kjernekraft for å sikre stabil, utslippsfri energi til datasentre, blant annet gjennom gjenåpning av det tidligere kjernekraftverket Duane Arnold i Iowa for å dekke selskapets voksende sky- og KI-infrastruktur. Andre teknologigiganter følger ligenende strategi.