Grønt lys for finsk Nato-søknad: Ikke udelt positivt, sier forsvarsprofessor

– Medlemskap i Nato vil styrke Finlands sikkerhet, slår Finlands president Sauli Niinistö og landets statsminister Sanna Marin fast i en felles uttalelse torsdag.

Dermed er Finland et steg nærmere søknad om medlemskap i alliansen, og Natos dør står på vidt gap.

Men hva vil det finsk Nato-medlemskap bety for Norge, og er det udelt positivt?

Offiser og professor ved Forsvarets høyskole Tormod Heier mener «både og».

– Den største ulempen vil kanskje være at norske og finske myndigheter tror at nå kan USA ta over mer av forsvarsoppgavene i landene våre. Dermed kan avhengigheten til USA øke, noe som igjen vil redusere det norske og finske handlingsrommet.

Likevel mener Heier at et Finland inn i Nato i all hovedsak vil være positivt for Norge. Det vil styrke forsvarsevnen i nordområdene betraktelig, spesielt i Finnmark og Barentshavet, hvor Norge er noe mer utsatt.

– Jeg tror et finsk medlemskap i Nato har flere fordeler enn ulemper, både på kort og lang sikt. På kort sikt vil det bety at Norge får en av sine viktigste naboer inn i Nato, og Nato er som kjent ryggraden til det norske forsvaret, sier Heier til ABC Nyheter.

Vil styrke Norden betraktelig

Videre forklarer han hvordan det vil bety mer sømløse styrkeoverføringer mellom landene, tilgang på flere og mer robuste forsyningslinjer og et styrket etterretningssamarbeid i Norden, som er svært viktig i en høyteknologisk verden hvor trusler ikke alltid er så håndfaste.

I tillegg vil det styrke forsvarssmarbeidet mellom Norge og naboen i øst.

– På litt lenger sikt vil vi kunne se et mer integrert forsvarssamarbeid mellom to nokså likesinnede nordiske naboer, og dette skaper mer forsvarsevne enn Norge og Finland klarer alene.

Det vil også på sikt gjøre Norge mindre avhengig av amerikansk hjelp, hvor de to nordiske landene kan gå arm i arm, uten å måtte involvere USA.

– Det beste med at Finland kanskje blir med i Nato er dermed at de to landene i nord blir bedre til å løse kriser i møtet med russiske styrker alene, fremfor å påkalle amerikansk oppmerksomhet, sier Heier.

(Saken fortsetter under bildet).

Finlands grense til Russland

Dersom Finland blir medlem av Nato, vil Norges beskjedne men svært godt etablerte grense til Russland plutselig få selskap av hele den finske ryggraden, som lener seg opp mot den russiske grensen. Her tror Heier at det er avgjørende at det stabile norsk-russiske forholdet i Sør-Varanger forblir slik det er, noe han tror Finland er innforstått med.

– Jeg tror at Norge og Finland har en nokså felles oppfatning av hvordan Russland skal håndteres, med varsomhet. Dette er viktig for å sikre en fortsatt lavspenning i regionen, men da basert på en kommunikasjonsform som russerne respekterer. For har du ikke dét, kan du lett presses fra skanse til skanse ved neste korsvei, sier Heier.

(Saken fortsetter under bildet).

Forventer reaksjoner fra Russland

Russland har allerede gitt klar og tydelig beskjed om at et finsk Nato-medlemskap vil få konsekvenser, hvor den russiske regjeringen mener at en søknad i seg selv vil være en trussel mot Russland.

Uttalelsen fra Kreml kom kort tid etter kunngjøringen fra Finlands president og statsminister torsdag. Heier forventer at det vil komme reaksjoner.

– Jeg tror det vil komme reaksjoner, og det så vi allerede sist uke da et russisk helikopter krenket finsk luftrom ved å fly fire kilometer inn på finsk side av grensen, sier forsvarsprofessoren.

Han understreker at reaksjonene trolig ikke vil bli omfattende, dels fordi Russlands militære evner er svært svekket som følge av krigføringen i Ukraina, samt at det ikke vil være i Russlands favør å utløse krig i Nord-Europa.

Heier forventer at Russland vil signalisere symbolsk, hvor mindre cyberangrep er å mer å forvente enn militær aggresjon. Han tror ikke finsk eller norsk sikkerhet er truet.

Nato med løfte til Finland

Finland går likevel en usikker fremtid i møte, og en rekke land, deriblant Storbritannia, har inngått sikkerhetsavtaler med både Finland og nabolandet Sverige gjennom en eventuell søknadsprosess.

– Deklarasjonen vi undertegnet i dag, innebærer at våre to land kan trappe opp partnerskapet og ta det til nivåer som savner sidestykke, sa statsminister Boris Johnson etter å ha signert kontrakten sammen med den finske presidenten onsdag.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg var rask ute og lovet en smidig og kjapp prosess.

– Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, sier Stoltenberg i en uttalelse.

En formell finsk beslutning ventes å bli tatt søndag, og ifølge den svenske avisen Expressen planlegger også Sverige å søke Nato-medlemskap mandag.