Gjeldstaket i USA: Hva er det egentlig de krangler om

President Joe Biden og lederen for representantenes hus Kevin McCarthy, skal mandag møtes ansikt til ansikt etter en helg med av-og-på forhandlinger om å øke gjeldstaket i landet, bare få dager før regjeringen når fristen for å betale sine regninger, skriver Associated Press.

Demokratene og republikanerne jobber for å nå et kompromiss før 1. juni, som USAs finansminister Janet Yellen har satt som endelig frist til å heve gjeldstaket.

Gjeldstaket er allerede nådd, og er nå på astronomiske 31,4 billioner dollar. For å sammenligne er markedsverdien på Oljefondet i skrivende stund på 15,1 billioner kroner, eller omlag 1,39 billioner dollar. Det vil si at det USA skylder nesten 23 oljefond.

Den amerikanske staten eier selv rundt 25 prosent av gjelden. Andre land, med Japan og Kina i toppen, eier 25 prosent, mens de resterende 50 prosent eies av interne eller utenlandske investorer.

Gjeldstaket kort forklart

Gjeldstaket et begrensningsbeløp for hvor mye den amerikanske regjeringen kan ta opp i gjeld.

For å betale kreditorer og for å bruke penger på alt fra helseforsikring til offentlige lønninger, må regjeringen ha mer penger, og da må gjeldstaket økes.

Gjeldstaket ble introdusert i 1917 og må økes med avstemning i både Senatet og Representantenes hus. Dette forplikter ikke regjeringen til å ta opp flere lån, men øker bare grensen for hvor mye regjeringen kan ta opp for å betale for forpliktelser allerede godkjent av Kongressen.

Hvorfor er partene uenige?

Over årene har både republikanerne og demokratene knyttet gjeldstaket til statlige utgifter og brukt det som et pressmiddel for å styre presidenten.

Republikanerne, som har flertall i Representantenes hus, ønsker å redusere statlige utgifter og nekter å heve gjeldstaket før Biden og demokratene blir enige om utgiftsreduksjoner.

Biden og demokratene argumenterer imidlertid for at enhver debatt om statlige utgifter bør skje separat fra en avstemning om å heve gjeldstaket.

Hva skjer hvis gjeldstaket ikke blir hevet?

At USA misligholder gjelden sin, ville være helt utenom det vanlige og hatt en ødeleggende effekt på nasjonens økonomi. Finansminister Yellen og økonomiske eksperter har sagt at det kan bli «katastrofalt».

Og mens forhandlingene om gjeldstaket pågår, venter finansmarkeder verden rundt venter i spenning.

Det er ikke helt opplagt nøyaktig hva som kan skje, men det vil ha vidtrekkende effekter. Yellen har uttalt at det ville være ødeleggende for arbeidsmarked og bedrifter, og ramme millioner av familier som er avhengig av offentlige utbetalinger.

Mer enn åtte millioner mennesker kan miste jobben, ifølge statlige myndigheter og den amerikanske økonomien kan gå inn i en resesjon. Forstyrrelser i offentlige statlige operasjoner vil påvirke lufttrafikktjenester og lovhåndhevelse, grensesikkerhet og nasjonalt forsvar, og matsikkerhet.