Generalløytnant advarer: Venter ny russisk offensiv mot Kyiv i 2023

Generalløytnant Serhii Naiev, øverstkommanderende for Joint Forces Task Force, ber derfor Ukraina og Vesten være på tå hev.

Han tror Putins appetitt fortsatt er stor for å sluke Ukraina og innta Kyiv, men at det vil ta tid før Russland klarer å stable på beina nok styrker til gå til en ny storoffensiv mot hovedstaden.

Enorme russiske tap

De russiske tapene har vært formidable. Ifølge de høyeste estimatene kan mer enn 60.000 russiske soldater være døde, mens tre ganger så mange er såret, forsvunnet, desertert eller tatt til fange. Andre og mer forsiktige anslag anslår de russiske tapene til minimum 20.000 soldater.

Til tross for dette blodbadet, tap av militært utstyr og svekkelsen av egne styrker, viser Putin ingen tegn til å resignere. Tvert imot pøser han på med flere soldater, selv om eksperter advarer mot at nye rekrutter trolig har små sjanser til å overleve ved fronten.

Derfor mener det ukrainske forsvaret at de også må være på vakt mot nye angrep mot hovedstaden.

– Det trengs 2-3 måneder

– Det er mulig. De trenger å skape styrker for å kunne gjøre dette, og det vil kreve en viss tid å gjøre det. For å etablere disse styrkene trengs 2-3 måneder, sier Naiev til Ukrainska Pravda.

Det kan bety at Russland tidligst ved slutten av året eller i begynnelsen av 2023 vil kunne gjennomføre et nytt fremstøtt for å tvinge Zelenskyj fra makten.

Naiev sier samtidig at dersom russerne vil prøve seg på et nytt angrep på Kyiv, vil de få seg en overraskelse. Ukrainerne kjenner etter hvert måten russerne angriper på, og de har allerede skaffet seg mye erfaring etter snart måneder krig.

– Kyiv er bedre beskyttet nå

– Kyiev er bedre beskyttet nå enn det var før den fullskala invasjonen 24. februar. Hvis fiendens situasjon endres, vil vi endre vår styrkestruktur tilsvarende, understreker generalløytnanten.

Han har tidligere uttalt at russiske styrker neppe vil rykke frem mot Kyiv for andre gang, ganske enkelt fordi Ukrainas væpnede styrker nå er mye bedre forberedt på en mulig offensiv.

Nå ber han likevel hæren være i beredskap for et fremtidig fremstøt mot Kyiv.

Belarus er medansvarlig for krigen

For øyeblikket er Russlands krigsmaskin nede for telling langs flere frontavsnitt i Ukraina. Ukrainske styrker har den siste månedene drevet russerne fra skanse til skanse.

Enorme mengder militært utstyr er ødelagt eller beslaglagt, og russerne er tvunget på retrett både i nordøst, øst og sør. Fremgangen ser ut til å fortsette.

Et scenario som generalløytnant Serhii Naiev advarer mot, er dersom Belarus melder seg sterkere på i krigen. Til nå har de tillatt russiske styrker å operere fra Belarus territorium. Det innebærer både troppeforflytninger, tilgang på militært utstyr, forsyninger av ammunisjon og avfyring av langtrekkende missiler. Alt dette gjør Belarus til medansvarlig for krigen.

Lukasjenko er en av Putins nærmeste allierte og lystrer ordre fra Kreml.

Store reserver på begge sider

Etter at Putin signerte et dekret om mobilisering av 300.000 reservister, har flere hundre tusen russiske menn rømt ut av landet, mens andre har meldt seg til tjeneste.

Ifølge etterretningsrapporter går mobiliseringen til dels dårlig, og mange av reservistene blir sendte rett til fronten uten nødvendig utstyr og opplæring.

Ukraina på sin side stengte landets grenser for alle menn mellom 18 og 60 år da krigen brøt ut. Mange hundretusen ukrainere har allerede trukket i uniform, men de har fortsatt store reserver som kan mobiliseres dersom krigen eskalerer ytterligere.

Russland kan også mobilisere mange hundre tusen russere ved behov. Det gjenstår å se.

Video: Innbyggere i Moskva om mobiliseringen: – Vi skal alle dø