Nasjonal sikkerhet

General advarer: Dronesvermer kan bli Natos neste store mareritt

Nato forbereder seg på en ny type krig, der tusenvis av droner kan styres som én samlet sverm.

Dronesverm testes av amerikanske og fillipinske styrker i mai i år.,
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert

Nato må raskt tilpasse seg en ny virkelighet der kunstig intelligens og dronesvermer kan bli avgjørende på slagmarken, advarer generalmajor Adrian Ciolponea i et ferskt intervju med The Times.

Ciolponea er representant i Europa for Allied Command Transformation, Nato-kommandoen som jobber med å forberede forsvarsalliansen på fremtidens krigføring.

Til avisen sier han at Nato-landene må regne med en utvikling der ikke bare én, ti eller tjue droner brukes i angrep, men tusenvis.

– Den neste utviklingen for droner blir svermlignende angrep, sier han til The Times.

Ifølge Ciolponea kan slike systemer i løpet av få år få en avskrekkende effekt som endrer hele det militære regnestykket. Han advarer samtidig om at Russland er i gang med rask innovasjon på området.

Les også: Skjerper dronevaktholdet før VM-kampene

Ukraina viser vei

Krigen i Ukraina har allerede vist hvor raskt dronekrigføringen utvikler seg. Droner brukes til rekognosering, målutpeking, elektronisk krigføring og direkte angrep.

Ifølge Council on Foreign Relations har ukrainsk innovasjon innen blant annet langtrekkende droner, økt autonomi og operasjoner i Svartehavet bidratt til å gi Ukraina nye muligheter mot Russland.

Festivalgoers watch colorful drones form illuminated figures over the night sky in Harbin.
Dronesvermer er enn så lenge først og fremst brukt til koreograferte lysshow, som her i Kina under den årlige is- og snøfestivalen i Harbin i Heilongjiang-provinsen.

Samtidig understreker eksperter at fullt autonome dronesvermer fortsatt ikke er en realitet.

CSIS skriver i en analyse at Ukraina har gjort betydelige fremskritt med delvis autonomi, men at menneskelig kontroll fortsatt er avgjørende, særlig når mål skal engasjeres.

Nato vil ha raskere utvikling

En sentral del av advarselen til Nato-generalen handler ikke bare om teknologien som er tilgjengelig nå, men om tempoet den produseres i. Ciolponea mener vestlige anskaffelsessystemer er for trege sammenlignet med Ukrainas modell, der soldater ved fronten gir raske tilbakemeldinger til utviklere.

Ukrainas forsvarsdepartement har blant annet tatt i bruk DOT-Chain Defence, en digital markedsplass der militære avdelinger kan bestille droner og annet utstyr raskere.

Ifølge departementet bestilte enheter i Drone Line-initiativet utstyr for omlag 40 millioner kroner på under to uker etter at systemet ble åpnet for dem.

Rekke med droner på asfalt mens personell tester utstyr i bakgrunnen på Fort Stewart.
Personell fra Threat System Management Office tester og pakker ut en dronesverm i 2024 ved Fort Stewart i Georgia.

Nato arbeider også med egne tiltak. Allied Command Transformation beskriver Layered Counter-UAS Initiative som et prosjekt for å gå raskere fra eksperimentering til praktisk evne mot dronetrusler. Målet er å koble sensorer, kommandosystemer og våpen i et lagdelt forsvar.

Les også: Robot holdt frontlinjen i seks uker

Også Norge ruster opp

Utviklingen følges også nøye i Norge. Regjeringens dronestrategi slår fast at droner gir nye muligheter, men også nye sårbarheter, og at utviklingen krever fleksible konsepter og rask innovasjon.

I april signerte Norge og Ukraina en avtale om produksjon av ukrainske droner i Norge. Ifølge Forsvarsdepartementet er dette det første norsk-ukrainske prosjektet under «Build with Ukraine».

ukraina nasjonal sikkerhet kunstig intelligens droner russland nato