Fra smerte til forsoning

– Det som har overrasket meg mest, er hvor mange misjonærbarn som sliter og hvor dypt historiene har preget livene deres, sier AnneMa til ABC Nyheter.

Hun forteller om mennesker som bærer på traumer etter barndommen, og som i voksen alder fortsatt kjemper med både psykiske og fysiske ettervirkninger.

– Det har vært vondt å høre, men samtidig har det styrket oss.

– Det minner oss om hvorfor dette arbeidet er så viktig: å gi misjonærbarna hjelp, håp og anerkjennelse, forteller hun.

Fra fortellinger til handling

Ideen om Sendt Bort kom da AnneMa og broren Jarle ble invitert til en podkast om misjonærbarn.

Gjennom arbeidet møtte de mange som delte sterke og smertefulle historier.

– Vi ble rett og slett sjokkert over hvor mange som aldri ble møtt når de ba om hjelp, forteller hun.

Flere beskrev år med taushet og bagatellisering fra misjonsorganisasjonene, forteller hun.

– Hvordan kunne kristne organisasjoner, som bygger på nestekjærlighet, svikte på denne måten?

Etter mange samtaler bestemte søskenparet seg for at de måtte lage et felles sted for alle misjonærbarn. Sammen med Målfrid Ljønes Kvålo etablerte de Sendt Bort 19. desember 2023. Allerede fra januar 2024 var de i full drift.

– Vi har i samarbeid med misjonsorganisasjonen fått etablert en forpliktene handlingsplan med fem pilarer som misjonærbarna selv har vært med på å definere: en oppriktig beklagelse fra organisasjonene, tilgang til tilpasset helsehjelp, møteplasser og fellesskap, kunnskaps- og historieformidling, samt muligheten for å søke om økonomisk oppreisning. 

Disse punktene favner hele behovet fra å bli sett og trodd, til å få hjelp og bygge fellesskap, sier AnneMa.

Fra skepsis til samarbeid

Da Sendt Bort ble etablert, møtte initiativtakerne både skepsis og usikkerhet.

Mange i misjonsorganisasjonene fryktet at gruppa var et aktivistisk oppgjørsprosjekt som ville gå rettens vei.

– Vi ønsket aldri konflikt, men dialog og samarbeid, forteller AnneMa.

Etter hvert endret tonen seg. Organisasjonene begynte å lytte, og i dag ser de at holdninger er i ferd med å endres.

– Organisasjonene har fått øynene opp for hva mange misjonærbarn faktisk har opplevd. Vi møter nå større grad av forståelse, velvilje og et oppriktig ønske om å hjelpe.

Selv om forhandlingene har vært krevende, har de et felles mål og en felles forståelse av hvordan barna kan få støtte.

– Blant tidligere misjonærerbarn var responsen positiv. Mange meldte seg inn fra starten, og behovet for fellesskap ble raskt tydelig.

Handlingsplanen ble først laget sammen med Misjonssambandet, men høsten 2024 sluttet de fleste store organisasjonene seg til den samme planen, slik at alle misjonærbarn nå får like rettigheter og tilbud. 

– Vi opplever et godt og konstruktivt samarbeid, der målet er felles: forsoning, forståelse og reell hjelp. 

Også andre grupper, som UDs bistandsbarn, ønsker nå å lære av modellen til Sendt Bort, sier AnneMa.

Et fellesskap som gir håp

Sendt Bort jobber både med direkte støtte til misjonærbarn og på systemnivå, der de sørger for at helsehjelpen som tilbys tas i bruk og at fagfolk får økt kunnskap om tematikken.

– Mange forteller at det å møte andre som forstår uten forklaring, har hatt stor betydning for den psykiske helsen.

Samtidig bygges det fellesskap over hele landet med nasjonale samlinger, lokale grupper og møteplasser der misjonærbarn kan dele erfaringer og støtte hverandre.

Misjonsorganisasjonene bærer et stort ansvar, fordi de sto bak ordningen med internatskoler og separasjon fra foreldrene.

I dag erkjenner de dette ansvaret og jobber aktivt med å reparere skadene gjennom helsehjelp, møteplasser og ordninger for oppreisning.

For å sikre kontinuitet har Sendt Bort ansatt en prosjektkoordinator og etablert et oppreisningsutvalg som vurderer søknader sammen med representanter fra misjonsorganisasjonene, en jurist og en psykiater. 

– Vi opplever at organisasjonene er blitt mer opptatt av å romme hele bildet, både de som bærer dype sår og de som har gode minner, for først da kan ekte forsoning finne sted.

– Tilbakemeldingene vi har fått viser at arbeidet gjør en forskjell. Flere forteller at de endelig har fått hjelp og håp etter mange år i stillhet.

Et arbeid som helbreder begge veier

– Dette arbeidet påvirker meg dypt. Det har vært krevende å høre mange vonde historier, samtidig som jeg selv bærer på egne sårbarheter. Men det har også vært utrolig lærerikt og meningsfullt.

– Vi opplever stor glede når vi ser misjonærbarn bruke tilbudene våre, få det bedre og oppleve forsoning. Dette arbeidet reparerer også oss som jobber her på ulike måter.

AnneMa siterer den sveitsisk-amerikanske psykiateren Elisabeth Kübler-Ross:

«De vakreste menneskene vi har kjent, er de som har kjent nederlag, lidelse, kamp og tap – og som har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet og en forståelse for livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og dyp kjærlighet.»

– Mange av misjonærbarna jeg møter har nettopp denne dybden. Det er en ære å få være vitne til det, sier hun.

Et sted for fred og forsoning

– Vi håper at Sendt Bort skal være et trygt fellesskap for alle misjonærbarn, uansett bakgrunn eller organisasjon. Et sted der man blir møtt med respekt, forståelse og raushet.

Handlingsplanen har fått tittelen «En handlingsplan for forsoning og tilgivelse», og nettopp det oppsummerer målet vårt.

– Mange ble rammet av det som skjedde som misjonærbarn, foreldre, lærere og organisasjonene selv.

– Nå er vi i gang med et reparasjonsarbeid. Det vil ta tid, men det er håp.

– Målet er at alle som er berørt, skal få fred og kunne leve gode og verdige liv videre. Det er det Sendt Bort handler om.

219 misjonærbarn har fått oppreising

Totalt har 219 misjonærbarn fått 32 millioner kroner i oppreisning for belastninger de opplevde på internatskoler drevet av norske misjonsorganisasjoner fra 1950- til 2000-tallet siden Oppreisingsutvalget ble startet i 2024.

Nylig ble den tredje runden med behandling av oppreisningssaker gjennomført. Oppreisningsutvalget har innvilget 10,7 millioner kroner i denne runden, fordelt på 82 tidligere misjonærbarn. Det kommer frem i en pressemelding fra Sendt bort.

Ny søknadsrunde kommer i 2026.

Håvard Hollerud, representant i utvalget fra Sendt Bort, sier mange av barna opplevde omsorgssvikt, mobbing og alvorlige krenkelser som har preget livet i voksen alder.

– For oss i Sendt Bort som selv er misjonærbarn, er det utfordrende å lese så mange vonde historier. Det er likevel veldig meningsfullt når så mange gir tilbakemelding om hva det gjør for dem at deres historie blir hørt og anerkjent, sier Hollerud.

Organisasjonene selv erkjenner ansvar og har vedtatt handlingsplaner med tiltak for heling og forsoning.