Forskere advarer mot «et arktisk jernteppe»: – Det er ikke trygt lenger

– Det er jo ikke trygt lenger, sier forsker Eric Regehr til det vitenskapelige tidsskriftet Science. Han hører til ved University of Washington, og samarbeider med russiske forskere. Han skulle etter planen til den russiske Vrangeløya i Nordishavet i oktober for å studere isbjørner, men nå er prosjektet satt på is.

De amerikanske og russiske forskerne skulle følge isbjørnenes ferd fra Alaska, over det islagte Tsjuktsjerhavet, og omsider til Sibir. Nå må russerne ta det videre uten hjelp fra de amerikanske forskerne.

– Et jernteppe har senket seg

Forskningen handler om mer enn bare isbjørn. Studien er et vindu inn til konsekvensene av den globale oppvarmingen og er en del av et enormt spindelvev av studier som alle har med hverandre å gjøre. Nå er gardinen trukket for og forskerne står igjen uten innsyn.

– Det er som om det andre jernteppet har senket seg mellom oss, sier forsker James Morison, som har drevet med forskning i arktiske strøk siden 70-tallet. Da sto verden midt i den kalde krigen.

Forskning på russisk jord, deriblant permafrosten i Sibir, er avgjørende for kartleggingen av den globale oppvarmingen. I flere tiår har klimaforskere omtrent stått på alarmen og tryglet om et nasjonalt overvåkningssystem for den sibirske permafrosten, og det er ikke lenge siden vendepunktet kom. I oktober ga Putin grønt lys for å opprette Russlands første nasjonalen overvåkningssytem for landets langstrakte permafrost, som dekker to tredjedeler av det gigantiske landet. Dataen skulle også deles med forskere verden over.

(Saken fortsetter under bildet).

Istid i Arktisk råd

Sanksjonene mot Russland, som kommer som følge av invasjonen av Ukraina og den pågående krigen, kan gjøre at forskningen havner bak mur, og i verste fall føre til at det stanser opp.

3. mars besluttet syv land, deriblant Norge, å sette sitt bidrag i Arktisk råd på is. USA, Canada, Sverige, Finland, Danmark Island og Norge har valgt å ta et midlertidig steg ut av rådet som Russland for tiden leder.

– Det er veldig uheldig, men dessverre er det nødvendig, sier ekspert på arktisk policy Marisol Maddox til Science. Selv om det mellomstatlige organet ikke finansierer forskning, så bidrar det med å legge til rette for samarbeid mellom landene i nord. Deriblant angående permafrosten i Russland.

Det kan ta flere år før et vedtak tatt i Arktisk råd drypper helt ned på forskernivå, og forskere frykter at den midlertidige «istiden» i rådet vil kunne ta lang tid å komme tilbake fra.

(Saken fortsetter under bildet).

Vil kunne miste kontrollen

Regehr mener at forskere tåler ett år med manglende data, men dersom det skulle bli en langvarig krig vil man kunne miste kontrollen på utviklingen. Et felt som står i fare for å oppleve store konsekvenser er laks, hvor en gruppe med amerikanske, kanadiske og russiske forskere etter planen skulle bruke våren på å bli bedre kjent med laksens økologiske situasjon.

24. februar kom beskjeden om at de amerikanske forskerne ikke fikk gå om bord i det russiske skipet som skulle ta dem videre i prosjektet. Selv om skipet seiler videre og fortsetter å hente data, så er kritiske områder i Alaska strøket fra kartleggingslisten.

Hvor stor konsekvens et «forskningsjerneteppe» vil få er umulig å fastslå, men det vil etterlate store sorte hull i flere svært viktige forskningsfelt.