Forbud rammer Jarlsberg-eksporten
Norge slår ned på mulig eksportjuks i WTO

ABC OM LANDBRUKSSTØTTE I WTO

Hva er WTO? Norge er ett av 164 medlemsland i World Trade Organization, Verdens handelsorganisasjon. WTO har en avtale om regler for internasjonal handel, inkludert begrensning på subsidier og tollsatser.

Landbruksstøtte er ett av mange temaer, men svært viktig for norsk landbruk i og med at tollvern og intern støtte er helt avgjørende for å kunne opprettholde produksjon i et land somNorge.

Skal åpne: WTO-avtaleverket innebærer redusert tollvern og internstøtte. Hvor mye og i hvilken form markedene skal åpnes, har det forgjeves vært forhandlet om siden et ministermøte i Doha, Qatar, i 2001.

Ekportstøtte: På ett område ble WTO-landene enige på ministermøtet i Nairobi, Kenya i 2015. Fra 2021 skal alle direkte eksportsubsidier opphøre. Det fører til et dramatisk kutt for norsk melkeproduksjon, idet eksporten av jarlsbergost opphører.

Internstøtte: Annen støtte til jordbruket blir også redusert. Ulike former for støtte karakteriseres i WTO etter farge, ut fra hvor handelsvridende de angevielig skal være. Slik oppsummerer Norges Bondelag det:

Grønn boks: Støtte som har lite eller ingen handelsvridende effekt. Fungerer ikke som prisstøtte til produsenten, men går til generelle tjenester og direkte utbetaling til produsent.

Gul boks: Handelsforstyrrande støtte, også kalt AMS. I den norske gule boksen ligger grunntilskudd for geit/lam/ull, distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt/bær/grønsaker, prisnedskriving for storfé/fjørfé/egg/lam/poteter, transportstøtte (innfrakt) storfé/svin/lam/egg, tilskudd til fruktlager, insemineringsstøtte og transportstøtte for dyrefôr. Og ikke minst markedsprisstøtte.

Marknadsprisstøtta er forskjellen mellom norsk målpris og verdsmarkedsprisen i basisperioden 1986-1988 multiplisert med volum. Alle land som hadde denne typen støtte (28) måtte redusere den med 20 prosent. Noreg endte med et tak for norsk gul støtte på 11. 449 milliarder kr.

Blå boks: Dette er støtte som blir regnet som handelsforstyrrande, men lovlig så lenge den er underlagt eit produksjonsbegrensende program, og oppfyller ett av følgende kriterier: At utbetalinga er basert på et fast areal/avling, eller et fast antall dyr, eller gjelder for 85 prosent eller mindre av basisnivået for produksjonen.

Norsk blå støtte går blant annet til driftstilskudd til melk og kjøttfé, distriktstilskudd til kjøtt, fjørfé og egg, distriktstilskudd for melk og melkeprodukt og kvalitetstilskuddet for storféslakt.

Norsk blå støtte var i 2015 5,2 milliarder kroner.

De minimis: Dette er et slags «frikort» for liten støtte som ikke trenger å bli redusert. Den må utgjøre mindre enn 5 prosent av produksjonsverdien for et produkt. I 2015 var norsk de minimis på 412 mill kroner.

Og her er WTOs egen ordbok for WTO-faguttrykk (engelsk)

Norge går sammen med Canada og Sveits nå til motangrep i Verdens handelsorganisasjon, WTO.

De tre landene har i et felles dokument krevd gjennomgang av det som kan være fordekte eksportsubsidier i form av statlige eksportkredittordninger eller statlige eksportselskaper for landbruksprodukter.

Det skjer idet forhandlingene om landbruk strammer seg til foran et kommende ministermøte i WTO i juni.

WTO-avtalen har gitt sterke begrensninger i tollvern og intern støtte til norsk landbruk, som norske bønder er sterkt avhengig av i konkurransen mot verdensmarkedet.

Forbudet mot eksport av jarlsbergost med direkte eksportstøtte – med effekt fra 1. januar 2021 – er et utslag av en WTO-avtale fra 2015. Eksporten var ulønnsom, men var avtaker av 9-10 prosent av melka fra norske bønder.

– Potensial for å omgå forbudet

Hva da med mulig, fordekt støtte til landbrukseksporten fra giganter som USA og Kina?

De tre landene krever i sitt fellesdokument gransking i WTO av deres og andre eksportørlands ordninger med eksportkreditter og statlige eksportselskaper som kan skjule underprising, og dermed fordekt eksportstøtte, av eksport.

Et statlig eksportselskap i Kina eksporterer for eksempel mengder av ris som utgjør 2,6 prosent av hele verdenshandelen.

Tilsvarende har Australia, som i WTO er blant de hardeste forkjemperne for liberalisering, et statsselskap som står for 0,81 prosent av verdenseksporten.

Dokumentet lister opp omfattende ordninger for statlige eksportkreditter i USA, New Zealand, Argentina, Brasil, EU, Kina og andre.

– Eksportfinansieringsordninger kan gi urimelige fordeler for eksportører, noe som kan brukes til å senke deres eksportpriser, skriver Norge, Canada og Sveits.

De påpeker også store hull i rapporteringen om bruk av statlige eksportselskaper.

«Potensialet for å omgå forpliktelsene til å eliminere eksportsubsidier forblir derfor vanskelig å anslå», heter det blant annet. (ABC Nyheters oversettelse).

– USA fikk beholde, ikke vi

– Dette viser hvilken makt USA fortsatt har i WTO. Mindre land blir tvunget til å fjerne sin type eksportstøtte - som ikke har innvirkning på utviklingsland. Mens den type eksportstøtte USA har, som innvirker på utviklingsland, blir opprettholdt.

Det sier en av Norges fremste WTO-eksperter innen landbruk, seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag, på ABC Nyheters spørsmål om initiativet fra Norge, Canada og Sveits.

– Det er viktig at det også skal gjøres noe med deres former for eksportstøtte. De var oppe i diskusjonen på ministermøtet i 2015 også. Men det endte med at USA fikk beholde sin type, mens Norge, Canada og Sveits måtte fjerne sine former for eksportstøtte, fortsetter Gjengedal.

Utsikter til norsk bondeoffer?

I de langdryge WTO-forhandlingene kalt Doha-runden var meningen å lage en omfattende avtale som dekket alle områder.

Det måtte forhandlerne gi opp. I stedet diskuterer man enkelttemaer.

– Nå kan en plukke ut enkeltting som ikke skader store aktører, men som kan bli svært skadelig for norsk landbruk, framholder Hildegunn Gjengedal.

Nå rapporterer lederen for landbruksforhandlinger i WTO, ambassadør John Deep Ford fra Guyana, om så stor framdrift i diskusjonene at man kan stå overfor et vendepunkt.

Det kan bety dårlig nytt for norsk jordbruk.

– Det er en vekker, sier Gjengedal om utviklingen i WTOs landbrukskomité, sist på et møte i Genève 25.–26. november.

Bare på dette møtet ble det fremmet en rekke forslag.

– Norge kan dras med i USAs handelskrig

– Vi må ikke glemme WTO nå som det har vært så mange bilaterale og regionale frihandelsforhandlinger. De går gjerne på tollreduksjoner, mens WTO også kan gi kutt i norsk internstøtte (se faktaboks over) til norsk landbruk, påpeker hun.

Hildegunn Gjengedal forventer økt trykk over jul og fram mot neste ministermøte i WTO, som skal avholdes i Kasakhstan i juni neste år.

En nyere utvikling foran dette toppmøtet, som kommer to og et halvt år etter det forrige, er at Kina har begynt å ta former for landbruksstøtte som er viktig for Norge. I WTO-sjargongen kalles disse støtteordningene for «blå boks» (se faktaboks).

– Det kan bety dårlig nytt for Norge. Risikoen er at USA med sin handelskonflikt med Kina da vil begynne å rette sitt blikk mot blå støtte, som betyr så mye for norsk landbruk. Dessuten har USA kommet med en rekke papirer med forslag om økt markedsadgang i andre land, sier Gjengedal.