Forbrukerrådet krever lovendring fra EU: – Investorer skal kunne ha tillit

I en ny europeisk undersøkelse svarer over 7 av 10 av de spurte i Norge at det må innføres klare regler for hva som kan kalles et «bærekraftig finansprodukt».

Holdningen er den samme i resten av Europa, viser undersøkelsen. 

For viljen til å investere bærekraftig ligger der. Av de spurte var 27 prosent nå eller tidligere investert i bærekraftige fond, 41 prosent er interessert og 31 prosent er usikker.

Forbrukerrådet og andre europeiske organisasjoner ber derfor nå EU ta grep for å rydde opp i dagens uklare regelverk.

– Forbrukerne har fått nok av grønnvasking. Selskapene må få krav om å dokumentere påstandene de kommer med, og det trengs tydeligere regelverk som beskytter folk mot villedende markedsføring, sier fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet, Elin Volder Rutle.

Forbrukerrådet: Dette bør være første prioritet

I januar 2023 trådte loven om bærekraftig finans i kraft i Norge. En del av loven er EUs offentliggjøringsforordning (SFDR), som gir føringer for hvordan man kan markedsføre fond og andre produkter som bærekraftige.

Loven er under revisjon i EU, Forbrukerrådet og den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener regelverket må bli både strengere og tydeligere.

– Hva bør være førsteprioritet når EU-kommisjonen strammer inn regelverket?

– Det blir å ikke slippe opp på kravene om etterrettelighet i bærekraftsrapporteringen, og til at dette hensynet styrkes ytterligere, sier Volder Rutle til ABC Nyheter.

Videre sier hun at regelverket må sikre at forbrukere som investerer i ulike finansielle produkter, og da særlig i fondsprodukter, skal kunne være sikre på at produkter som markedsføres som grønne og bærekraftige faktisk er det. 

– Dette handler i bunn og grunn om at investorer skal kunne ha tillit til slike finansielle produkter, sier hun, og legger til:

– Dette krever ikke bare tydelige krav om dokumentasjon om at produktet er bærekraftig, men også til verifikasjon fra uavhengige tredjeparter og til at det gjennomføres kontroller fra tilsynsmyndigheter.

Halvparten tror produktene følger strenge lover

I undersøkelsen svarer også:

• 52 prosent av de som allerede har investert i bærekraftige produkter, tror produktene følger strenge lover for hva som kan kalles bærekraftig.

• 49 prosent av de som allerede har investert i bærekraftige produkter, tror de er kontrollert av myndigheter.

• 73 prosent av de som allerede har investert i bærekraftige produkter,  at de føler seg godt informert om økonomiske forhold, men bare 45 prosent om bærekraftaspekter.

• 85 prosent av de som allerede har investert i bærekraftige produkter, sier at ord som «grønn» og «bærekraftig» i produktnavn påvirker dem i investeringsbeslutningen.

Problemet er at det i praksis i dag ikke finnes noen forhåndsgodkjenning eller uavhengig verifikasjon, verken i Norge eller i EU.

I juni gjennomførte Finanstilsynet en kartlegging av bærekraftsrelaterte opplysninger hos verdipapirforetak og fondsforvaltere. Gjennomgangen viste at mange aktører fortsatt gir kundene sine mangelfull og lite sammenlignbar informasjon.

I et tematilsyn i forrige måned fant de i tillegg flere feilmerkinger og tilfeller av «grønnvasking» i norske fond.

Blant annet så de flere tilfeller hvor fond hadde fått en «bærekraft-score», ofte illustrert med jordkloder. Dette gir et inntrykk av at fondet faktisk bidrar positivt til miljø eller samfunn. Men det stemmer ikke nødvendigvis, sa seksjonsleder i Finanstilsynet Britt Hellegjerde til ABC Nyheter den gangen.

VFF: – Rapporten bekrefter det

– Kommunikasjon og informasjon om bærekraft i forbindelse med finansielle investeringer for forbrukere er en krevende og relativ ny øvelse. 

Det sier direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF), Christian Henriksen, til ABC Nyheter.

Sist vi snakket med Henriksen sa han at de var positive og ventet spent på et forbedret regelverk fra EU. Dette gjentar han også nå.

– Behovet for det er etter vårt syn det viktigste som blir bekreftet i denne rapporten, sier han og legger til:

– Denne rapporten er vel sånn sett bare nok en illustrasjon på det samme som tilsynsrapporten viste – og som vi fra bransjehold ønsker velkommen. Det er behov for et mer forbrukervennlig regelverk.

Derfor er ikke etisk bankguide oppdatert

Forbrukerrådet var tilbake i 2016 med på å starte etiskbankguide.no sammen med Framtiden i våre hender. Der kan norske forbrukere enkelt sjekke sin egen bank ut fra temaer de er opptatt av, og sammenligne resultater og score mellom banker. Men guiden har ikke blitt oppdatert siden 2023, sa de sist ABC Nyheter snakket med dem om temaet.

Volder Rutle sier til ABC Nyheter at scoringer ble gjennomført nesten årlig fram til 2022, og at siste tall ble lansert tidlig i 2023. 

Hun peker på at en tydelig effekt av Etisk bankguide og fokuset på etikk og bærekraft er at de aller fleste bankene som er blitt undersøkt har lagt ned en betydelig innsats i å oppdatere og forsterke egne retningslinjer på disse områdene.

– Kunne ikke Etisk bankguide også være et hjelpemiddel for forbrukerne hvis det faktisk var oppdatert?

– Årsaken til at Etisk bankguide ikke er blitt oppdatert etter 2023 skyldes at arbeidet med å utarbeide scoringer er svært ressurskrevende, og at det i begge organisasjoner har vært mangel på personalressurser til å kunne jobbe med dette, sier Volder Rutle.

Det er imidlertid i dialog med Fremtiden i våre hender om ulike muligheter knyttet til veien videre, sier hun.

– Det er et åpenbart behov for gode forbrukerverktøy som kan bistå forbrukere til å gjøre grønne og bærekraftige valg.