Verden

FNs hovedforsamling oppretter internasjonal minnedag for folkemordet i Srebrenica

FNs hovedforsamling har bestemt at folkemordet i bosniske Srebrenica i 1995 skal markeres årlig med en egen minnedag fra 11. juli 2025.

Bosnisk-serbiske spesialstyrker er utplassert i forkant av voteringen i FN om en nasjonal minnedag for Srebrenica-massakren. Foto: Armin Durgut / AP / NTB
Publisert Sist oppdatert

Lederen for den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina har truet med løsrivelse dersom FN vedtar en minnedag over massakren i Srebrenica i 1995.

FNs hovedforsamling stemte torsdag over en resolusjon om å opprette en internasjonal minnedag for massakren der over 8000 bosniske muslimer ble drept av bosniske serbere under ledelse av general Ratko Mladic.

Familier og etterlatte sier at en slik minnedag vil sikre at ofrene ikke blir glemt.

Resolusjonen fikk støtte fra et flertall av landene i hovedforsamlingen under avstemningen. 84 stemte for og 19 mot, mens 68 land avsto fra å stemme.

Kraftige protester

Resolusjonen ble fremmet av Tyskland og Rwanda – land som forbindes sterkt med det 20. århundrets folkemord. Bosnjaker og andre som støtter resolusjonen, sier den er nødvendig for å sikre at massakren ikke fornektes.

Men den bosnisk-serbiske presidenten Milorad Dodik har protestert på det sterkeste og har stilt seg i front for en lobbykampanje for å få voteringen stanset.

Også presidenten i nabolandet Serbia, Aleksandar Vucic, er motstander av å proklamere en internasjonal minnedag.

De to presidentene sier at en slik minnedag vil gjøre at serbere generelt framstår som folkemordere, selv om resolusjonsutkastet ikke spesifikt nevner serberne som gjerningsmenn.

De 193 landene i FNs hovedforsamling debatterte saken torsdag før de stemte for opprettelse av «den internasjonale minnedagen for folkemordet i Srebrenica».

Krigen på Balkan

11. juli 1995 tok store bosnisk-serbiske styrker kontrollen over et såkalt beskyttet område som FN hadde erklært. Nederlandske FN-styrker hadde ingenting å stille opp med da serberne skilte 8000 bosniske muslimer, både gutter og menn, fra sine mødre, hustruer og barn. De blir ført bort og regelrett massakrert.

Dodik, som er president i Republika Srpska, om lag halvparten av Bosnia-Hercegovina, sier på X at resolusjonen blir påtvunget serberne av tilhengerne til de bosniske muslimene, og at et vedtak kan splitte landet.

Han sa onsdag at regjeringen raskt etter et FN-vedtak kan forslå en formell oppdeling.