Flere varslingssaker hos de norske partiene

Nylig publiserte ABC Nyheter en sak om FpU-politiker Arild Furfjord som fikk et varsel mot seg, og ble ekskludert fra Fremskrittspartiet.

Men dette varselet er ikke det eneste i norsk politikk.

ABC Nyheter har kartlagt varslingssakene hos flere av stortingspartiene i 2024 og i 2025.

– Av reelle varsler som har blitt behandlet eller fikk en konsekvens i partiet hadde vi to i 2024 og to i 2025. Vi får flere klager på medlemmer i løpet av et år, som blir sendt inn som varsler. Men dette er ikke varslingssaker og blir ikke behandlet slik, men som konfliktsaker som må løses på andre måter.

Det sier Reidar Strisland, partisekretær i Rødt, til ABC Nyheter.

Fikk konsekvenser

I 2024 fikk det ene varselet hos Rødt konsekvenser, mens det andre ble vurdert avsluttet etter at Rødts etiske komité så på saken. I 2025 ble begge varslene avsluttet etter at sakene ble vurdert av partisekretæren, forklarer Strisland.

Også hos Arbeiderpartiet har de hatt flere varslingssaker, men de vil ikke oppgi konkrete tall.

– Arbeiderpartiet sentralt har håndtert under fem varslingssaker i 2024 og 2025. Vi har bistått partiorganisasjonen med håndtering av saker lokalt der det har vært behov, sier assisterende partisekretær Mari Aaby West til ABC Nyheter.

Hos Miljøpartiet De Grønne har de også behandlet flere varslingsaker de siste årene.

– Vi jobber kontinuerlig med å sikre at terskelen skal være lav for å varsle, og vil heller ha et varsel for mye enn ett for lite. I MDG behandles varsel i lederlinja, altså i det aktuelle lokal- eller fylkeslaget, med unntak av mistanke om lovbrudd og uønsket oppmerksomhet/seksuell trakassering, som går direkte til partisekretær og/eller ombudsperson som er av et annet kjønn, sier partisekretær Kristin Antun til ABC Nyheter.

Hun forklarer at de i 2024 behandlet tre varslingsaker sentralt, og fire i 2025.

– Liten forandring i nivået på antall

Generalsekretær i Senterpartiet, Knut M. Olsen, vil ikke opplyse om konkret antall varslinger.

– Generelt kan vi si at det er liten forandring i nivået på antall varslingssaker de siste to årene. 80 % av sakene i denne perioden omhandler andre forhold enn seksuell trakassering, sier Olsen til ABC Nyheter.

Han påpeker at det er helt avgjørende at involverte parter føler seg trygge på at alle opplysninger blir behandlet fortrolig av partiet.

 – Prinsipielt er all behandling rundt varslingssaker hos oss fortrolig informasjon. Det må det være for at terskelen for å varsle skal være lavest mulig og for at varslingsinstituttet skal fungere, sier han.

Store forskjeller på høyresiden

Generalsekretær i Venstre, Fredrik Carstens, forteller at partiet hadde færre enn fem både i 2024 og i 2025, men ikke vil gå nærmere inn på hva de omtaler.

Partiet med færrest er Kristelig Folkeparti.

– KrF behandlet én varslingssak i 2024. Vi har ikke hatt noen varslingssaker til behandling i 2025, sier generalsekretær Ingunn Ulfsten.

På den andre siden er Høyre partiet med flest. I 2024 hadde de ti saker, og tolv i 2025.

 – Noen saker handler fortsatt om seksuell trakassering, men vel så mange saker handler om uoverensstemmelser, vanskelige samarbeidsforhold mellom personer i organisasjonen og dårlig organisasjonskultur, sier generalsekretær i Høyre, Tom Erlend Skaug til ABC Nyheter.

Han forteller at sakene er avsluttet på ulike måter.

– Enten med reaksjon, ved enighet om tiltak for å løse problemet eller ved at omvarslet har valgt å melde seg ut av partiet, sier Skaug.

ABC Nyheter har også kontaktet SV og Fremskrittspartiet. De har ikke besvart vår henvendelse.