Flere på flukt under coronakrisen: – Bruker pandemien for det den er verdt

Coronapandemien gjør flyktningkrisen dypere. Siden flere land stengte i mars har antallet mennesker på flukt økt, melder CNN.

Nesten 4900 mennesker har hittil i år krysset den engelske kanal i små båter. Det er dobbelt så mange som i hele 2019, ifølge en analyse fra PA Media, gjengitt av CNN.

Antallet flyktninger og migranter som har lagt ut på farlige reiser i resten av Europa så langt øker også. Italia har registrert 16.942 båtankomster så langt, sammenlignet med 11.471 i 2019.

Flere Europeiske land stengte grensene for flyktninger og migranter. Fraværet av redningsskip i Middelhavet gjør også ferden farligere.

Selv om antallet mennesker på flukt ikke har nådd toppen av flyktningkrisen i 2015, er det en risiko for at det kan eskalere, mener internasjonale eksperter.

– Smuglere og menneskehandlere er åpenbart påvirket av pandemien, men vi vet at de er veldig tilpasningsdyktige, sier talsmann for UNHCR Charlie Yaxley til CNN.

– Vår store bekymring er at flyktninger og mennesker velger farligere og mer risikable ruter, legger han til.

– Alvorlig brudd på menneskerettighetene

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, er bekymret for utviklingen:

– Dette er en betimelig påminnelse om Europas stengte grenser og at man bruker pandemien for mer enn den er verd. Vi har forståelse for at myndighetene var usikre og påpasselige i en tidlig fase. Men nå har vi bedre muligheter for testing og bedre systemer for å håndtere smitte, sier han til ABC Nyheter.

– Stenger man grenser for asylsøkere uten grunnlag i fakta, er det et alvorlig brudd på menneskerettighetene, slår Nesse fast.

Han forteller at i Italia er det lavere smitte blant de som kommer enn i befolkningen forøvrig.

– Da kan man bruke karanteordninger og testing slik at man kan ivareta flyktninger og migranter på en god måte, sier han.

Les også : Regjeringen vil prioritere flyktninger som er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Norge må avlaste Hellas

I fjor kom 75.000 asylsøkere til Hellas, som lenge har fungert som et «transittland». Til sammenligning kom 2305 asylsøkere til Norge. Dette er det laveste tallet på 25 år.

– At land som Hellas og Italia blir sittende igjen med en uforholdsmessig andel av belastningen bidrar til en oppblomstring av høyreekstremisme. Det gir mer grobunn i skepsisen mot flyktninger og kan bidra til stengte grenser i disse landene, sier Nesse.

Flyktninghjelpen og Nesse reagerer på at Norge som vektlegger internasjonalt samarbeid, spesielt i sin søknad om å bli medlem i FNs sikkerhetsråd, ennå ikke bidrar til å avlaste Hellas.

– Når det dreier seg om flyktninger, gjelder det ikke oss selv, sier han og utdyper:

– Vi har ikke et mål om at flest mulig skal komme, men at asylretten skal opprettholdes. Det kan ikke være i dette spørsmålet vi tyr til maktmisbruk. Det er ikke Europa verdig.

Nesse får støtte av Håkon Ødegaard, kommunikasjonssjef i Norsk Folkehjelp:

– Det var ikke pandemien, men manglende politisk vilje til å ta ansvar som var årsaken til at Norge ikke avlastet Helles og Italia. Norge har et mottakssystem og en forvaltning som har rutiner og kompetanse til å håndtere å ta imot relokaliserte flyktninger, sier han til ABC Nyheter og legger til:

– Norge burde gått fremst for å få på plass en ansvarsfordeling i Europa. I stedefor har Regjeringen tallfestet hvor mange andre land som skal relokalisere folk på flukt, før Norge gjør det samme.

Så langt i år har kun 264 FN-flyktninger kommet til Norge. Det skyldes stengte grenser og flyplasser, les saken: FN-flyktninger til Norge for første gang siden mars

Bør åpne for «jordbærplukkere»

Stadig flere flykter fra krigsherjede Libya. Tunisia merker også de økonomiske konsekvensene av coronaviruset. Tunisia var det landet som hadde størst positiv utvikling etter den arabiske våren.

– Europa bør få på plass lovlige alternativer for arbeidsinnvandring, slik at ikke båtsmuglerne tar monopol på dette. Norge åpnet for eksempel for vietnamesiske jordbærplukkere i sommer. Denne typen ordninger er det behov for i Europa, også midlertidig arbeidskraft innen jordbruket, sier Nesse.