Flere barn innlagt under omikron-bølgen enn tidligere i pandemien

Omikron-bølgen herjer i store deler av verden, noe som også har ført til flere sykehusinnleggelser, slik også tidligere bølger har gjort.

Det spesielle med denne bølgen, sammenlignet med tidligere bølger under pandemien, er det store antallet av barn som blir innlagt.

Det forsøker nå forskere å finne ut av, skriver Nature.

Fortsatt lave sammenlignet med andre infeksjoner

I USA utgjør barn omtrent fem prosent av alle covid-19-sykehusinnleggelser – noe som er opptil fire ganger høyere enn tidligere coronavirusbølger.

Også i Norge har man sett en økning av barn som legges inn med covid-19 de siste to-tre ukene, sier Margrethe Greve-Isdahl, FHI-overlege og spesialist i barnesykdommer, men presiserer overfor ABC Nyheter at tallene fortsatt er veldig lave sammenlignet med andre infeksjoner.

– Innleggelser på grunn av covid-19 hos barn er også kortvarige, cirka ett døgn, noe som tyder på lite alvorlig sykdom, sier hun.

I tillegg mener hun det blir fryktelig vanskelig å sammenligne data om sykehusinnleggelser for ulike land, når det ikke er spesifisert om innleggelsene er på grunn av eller med covid-19.

– Dette har de vanskeligheter med både i amerikanske og britiske data. Ved økende smitte i befolkningen som vi nå ser med omikron, så vil det være økende antall barn som innlegges med covid-19 der det påvises tilfeldig, det vil si at de legges inn på sykehus av andre årsaker.

– Som forventet

At omikronvarianten har en mye høyere smittsomhet enn tidligere varianter, er altså en potensiell forklaring. Dette mener Greve-Isdahl trolig er årsaken til at vi også ser en økning i innleggelser av barn som legges inn på grunn av covid-19.

– Det er som forventet når det er så mye smittespredning i befolkningen, også blant barn.

– Men studier der man har skilt årsak til innleggelse finner at omikron gir lavere risiko for innleggelser også blant barn, sammenlignet med delta, legger hun til.

Det er også særlig barn under ett år som blir innlagt, dette forklarer Greve-Isdahl med at vi har, og skal ha, lav terskel for å legge inn små barn som er infeksjonspreget når det er usikkerhet rundt alvorlighetsgrad.

– Dette reflekteres i at de minste barn i størst grad innlegges for covid-19, som vi også ser for andre luftveisinfeksjoner. Vi følger nøye med utviklingen, men med den store smittespredningen vi har i Norge nå så er det fortsatt svært få barn som trenger innleggelse, sier Greve-Isdahl.

Lavere vaksinedekning blant barn

Amerikanske forskere tror også at den økte smitten, kombinert med at barn ikke har bygd opp immunitet mot viruset gjennom vaksinasjon eller tidligere infeksjon, gjør at barn er mer sårbare for omikron sammenlignet med voksne.

Per nå har de fleste land ikke autorisert en coronavaksine for barn under fem år, mens noen som for eksempel Storbritannia, kun anbefaler barn i risikogruppen mellom fem og elleve år til å ta den.

I Norge ble det i forrige måned klart at også barn mellom fem og elleve år tilbys vaksine, mens det i flere land ikke tilbys til barn under 12 år.

Da meldingen om tilbudet kom tidligere i år understreket departementet at vaksinering er frivillig og at det ikke er en generell anbefaling om å vaksinere alle barn mellom fem og elleve år.

– Den individuelle nytten for de fleste barna er liten, og Folkehelseinstituttet (FHI) har ikke en anbefaling om at alle barn mellom 5 og 11 år skal vaksineres. De åpner imidlertid for at alle foreldre og foresatte får tilbud om vaksine til barna sine, men det vil være spesielt aktuelt for noen få grupper, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NTB.

I USA har mindre enn en tredjedel av barna i aldersgruppen fem til elleve år tatt vaksinen. Mens vaksinasjontall fra FHI ikke en gang lister opp hvor mange i samme aldersgruppe som har fått vaksinen.

I stedet skriver de at de i uke 51 i 2021 3400 vaksiner av Pfizer-vaksinen ment for barn under 12 år, og 97 490 vaksiner i uke 4 i 2022.

– Omikron smitter like ofte vaksinerte

Greve-Isdahl mener likevel ikke vi i Norge bør følge etter USA og i større grad fokusere på å vaksinere barn mellom 5 og 11 år.

Saken fortsetter under bildet.

– Omikron smitter like ofte vaksinerte, slik at forutgående immunitet ikke har vesentlig betydning for beskyttelse. Vaksinasjon kan redusere en allerede lav risiko for sykehusinnleggelse, men vi har vurdert at behovet for vaksinasjon er lite fordi det er så sjelden barn blir alvorlig syke.

Hun peker også på at USA og Storbritannia har kjørt ulik vaksinestrategi når det gjelder barn, men at begge nå opplever at flere barn blir innlagt. I tillegg skiller altså ikke data fra disse landene mellom barn som innlegges med eller på grunn av covid-19.

Ikke bekymret for «lang-covid» blant barn

Selv om det er veldig liten sjanse for at barn blir alvorlig syke ved en coronainfeksjon, har flere forskere uttrykt bekymring for «lang-covid» hos barn.

Michael Absoud, spesialist i kvinner og barns helse ved King's College London, sier til Nature at det er for tidlig å vurdere effekten omikron har på «lang-covid»-symptomer hos barn, selv om vi burde ha begynt å se tegn allerede nå. Da tenker han først og fremst på sykdommen multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C), som kan oppstå i ukene etter gjennomgått covid-19.

– Men det betyr ikke at vi vet sikkert, fordi sykdommen kan bruke lengre tid på å utvikle seg. Det er likevel et oppmuntrende tegn på at det ennå ikke har vært en bølge av barn innlagt på sykehus for tilstanden, sier han.

Greve-Isdahl sier de har tatt med risiko for langvarige symptomer etter sykdom i deres vurdering av vaksinasjon av barn mellom fem og elleve år.

Hun viser til at gode, kontrollerte studier viser at barn og unge sjeldnere utvikler «lang-covid» da langvarige symptomer har en sammenheng med hvor syk man har vært – og barn og unge sjelden får alvorlig sykdom.

– Selv om det fortsatt er begrenset kunnskap, tilsier den kunnskapen vi har nå at langvarige symptomer hos barn og unge ikke er et utbredt problem, sier Greve-Isdahl.