Varianten som aldri fantes:«Deltakron» eksisterte ikke – kan likevel få store konsekvenser

Slik ser maskinene ut som analyserer og sekvenserer positive coronavirus-prøver. Bildet viser forskere ved Wellcome Sanger Institute i England.
Slik ser maskinene ut som analyserer og sekvenserer positive coronavirus-prøver. Bildet viser forskere ved Wellcome Sanger Institute i England. Foto: Frank Augstein / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var tidligere i januar at nyheten kom om at forskere hadde oppdaget en såkalt «supervariant», en hybrid mellom coronavirus-variantene delta og omikron. Det stemte ikke, men hendelsen kan likevel få konsekvenser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

7. januar gikk virolog Leonidos Kostrikis ut på kypriotisk TV og kunngjorde at han og forskerteamet ved Kypros universitet i Nicosia hadde identifisert en rekke genomer med elementer fra både delta og omikron.

Samme dag publiserte Kostrikis 25 sekvenseringer på nettsiden til det globale vitenskapsinitiativet GISAID, som gir fri tilgang til data om influensavirus og coronavirusene som eksisterer, og dermed også SARS-CoV-2.

– Deltakron finnes ikke

Dagen etter plukket giganten innenfor finans, Bloomberg, opp nyheten. Oppdagelsen fikk navnet «deltakron» og ble omtalt som en hybrid-variant. Forskere fra verden over hev seg over tastaturet og hamret ut meldinger om at den nyoppdagede varianten trolig slettes ikke var en hybrid mellom omikron og delta, men et resultat av en laboratoriefeil.

– Deltakron finnes ikke. Omikron og delta har ikke forårsaket en supervariant, tvitret WHO-forsker Krutika Kuppalli 8. januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle vise seg å stemme. Omikron og delta hadde ikke funnet veien sammen, og de falske prøvene var et resultat av kontaminering ved laboratoriet på Kypros. Sekvenseringene ble fjernet fra GISAIDs nettsider, og en av GISAIDs ansatte, Cheryl Bennett, er ikke overrasket over at feilen fant sted.

(Saken fortsetter under bildet).

En forsker plasserer et brett med positive coronaprøver i et kjøleskap. Bildet er tatt ved Washington State Dept. of Health's Public Health Laboratory i USA. Foto: Ted S. Warren / AP/NTB
En forsker plasserer et brett med positive coronaprøver i et kjøleskap. Bildet er tatt ved Washington State Dept. of Health's Public Health Laboratory i USA. Foto: Ted S. Warren / AP/NTB

Kan likevel få konsekvenser

Ifølge Bennett har det blitt lastet opp over syv millioner SARS-CoV-2-genomer på deres nettsted siden januar 2020, og at det ikke er uventet at enkelte av dem inneholder feil. I dette tilfellet ble det fanget opp på under 24 timer, og forskersamfunnet mobiliserte for å få ut nyheten om at deltakron ikke finnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I utgangspunktet er dette gode nyheter, men det kan likevel få konsekvenser. Nå går forskere ut med advarsler som spriker i forskjellige retninger.

– Forskere må være svært forsiktig med hva de sier. Ordene våre kan føre til at grenser stenges og samfunn går i hi, advarte en virolog til Nature.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig frykter andre at hendelsen kan medføre at forskere vegrer seg fra å gå ut med funnene sine, og dermed går ut med livsviktige nyheter for sent.

– Man må tillate forskere å rette på seg selv, og når man står midt i en pandemi er det avgjørende at forskere deler dataen de har, for det er nettopp slik vi finner nye varianter, sier virolog Jeremy Kamil ved Louisiana State University Health Shreveport.

(Saken fortsetter under bildet).

Bildet fra National Institute of Allergy and Infectious Diseases(NIH/NIAID) viser SARS-CoV-2-partikler hentet fra en smittet person. Fargene er forsterket av forskerne. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases/AFP/NTB
Bildet fra National Institute of Allergy and Infectious Diseases(NIH/NIAID) viser SARS-CoV-2-partikler hentet fra en smittet person. Fargene er forsterket av forskerne. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases/AFP/NTB

En «ikke-nyhet»

Kostrikis og de andre kypriotiske forskerne har siden gått ut og sagt at de selv aldri regelrett sa at funnene var en hybrid mellom delta og omikron, men at de hadde funnet omikron-prøver med delta-egenskaper. «Deltakron» dukket først opp da nyheten begynte å spre seg på sosiale medier.

Andre forskere stiller seg bak Kostrikis og sier at dersom det skulle vise seg at delta har utviklet egenskaper først observert hos omikron, så ville ikke dette være et unikt tilfelle. Ifølge virolog Thomas Peacock er GISAID «stappfull» av varianter som har elementer fra andre varianter. Noe Peacock mener er en ikke-nyhet.

– Den eneste forskjellen er at i disse tilfellene har vi ikke måttet gå ut og dysse ned situasjonen, for det har rett og slett ikke blitt nyheter av det, sier Peacock.

De kypriotiske sekvenseringene er enn så lenge tatt ned fra GISAIDs nettsider og etterforskningen pågår fremdeles.