Fiskebåtredernes årsmøte:
Fiskebåtrederne ber Norge ta striden om Svalbardsonen til domstolen i Haag

– Det er en gåte hvorfor delelinjeavtalen med Russland blir sett på som den største norske utenrikspolitiske bragden i nyere tid

Det sa assisterende direktør Jan Ivar Maråk til årsmøtet i den havgående fiskeflåtens organisasjon Fiskebåt tirsdag.

Han syns slett ikke avtalen er så god, og mener det kan skyldes spørsmålet om Norges 200-milssone rundt Svalbard, som stort sett bare Norge mener er riktig.

Delelinjen i Barentshavet ble avtalt mellom Stoltenberg-regjeringen og Russland i 2011 etter 40 års tautrekking.

Men Norges påstand om at fiskevernsonen mellom 12 og 200 mil utenfor Svalbard, er altså uavklart og gir gremmelser for den norske fiskeflåten.

– Det er nesten ingen som støtter det norske synet om full norsk suverenitet i fiskevernsonen. I over 30 år i Fiskebåt har jeg opplevd at den uavklarte situasjonen for fiskevernsonen ligger som en klam hånd rundt norske myndigheters håndtering av fiskerispørsmål i nordområdene, sa Maråk til årsmøtet og la til:

– Spesielt i forholdet til Russland. Russerne oppfører seg som om fiskevernsonen er internasjonalt område.

Livredde Norge får dårligere vilkår

Ifølge Maråk er Norge livredde for å utfordre russerne.

– Konsekvensen av den uavklarte situasjonen er at Norge må akseptere dårligere avtaler i Barentshavet og at norske fiskere får dårligere rammevilkår enn russiske konkurrenter, framholder han.

Som eksempel trekker Maråk i tillegg til delelinjeavtalen fram en avtale Norge og Russland inngikk i 2010 om fordeling av blåkveitebestanden. Den karakteriserer Fiskebåt-toppen som «katastrofalt dårlig».

– Svært få er enige i det norske synet om at det er 100 prosent norsk suverenitet utenfor 12-milssonen rundt Svalbard, sier Jan Ivar Maråk til ABC Nyheter.

– Det beror sikkert på mulige oljeressurer og skatteregimet på Svalbard, der skattenivået kun skal dekke kostnadene med å drive samfunnet, forklarer han.

– Problemet er at russerne fordi de ikke aksepterer norsk suverenitet i 200-milssonen, blant annet ved å utfordre norske rapporteringsregler der.

At Norge ifølge Maråk går på tå hev overfor Russland, har norske fiskere fått dårligere vilkår i Barentshavet, der de to landene har avtalt gjensidige fiskerettigheter.

– Russiske båter går rett inn i norsk sone. Norske båter blir pålagt å gå til russiske sjekkpunkter nær land før de kan gå inn i russisk sone. Det innebærer enormt lange omveier, sier Maråk.

– Feid under teppet lenge nok

I 2005 ble et latvisk rederi og en skipper dømt til inndragning av 1 million kroner for fiske av snøkrabbe i Svalbardsonen. EU hadde gitt dem konsesjon, noe norske myndigheter avviser at EU kan i sonen Norge hevder sin suverenitet.

– Jeg har spurt meg selv hva konsekvenseneville blitt dersom det var russiske fartøyer som uten norsk tillatelse startet å fiske snøkrabbe i fiskevernsonen, og ikke litauske. Jeg liker ikke å tenke på svaret, sa Maråk fra talerstolen.

Når det gjelder avtalen med Russland om delelinjen, kritiserer Maråk at den ikke ble koblet til en russisk aksept av norsk suverenitet over fiskevernsonen rundt Svalbard.

– Vi har lenge nok feid problemene rundt fiskevernsonen under teppet. Interssen for disse områdene fra andre nasjoner blir neppe mindre om vi venter lenger. La oss få til en snarlig avklaring i den internasjonale domstolen i Haag, oppfordrer Jan Ivar Maråk.