Fersk studie: Supervulkanen i Tauposjøen er aktiv

«Stille vann har dypest grunn» lyder ordtaket som gjerne brukes i sammenheng med at man ikke skal undervurdere de som snakker minst. Men velger man å ta ordtaket bokstavelig så er det i høyeste grad gjeldende for Taupoinnsjøen.

New Zealands største innsjø huser nemlig noe av det farligste vi har på jord, en såkalt supervulkan. Forskere har lenge trodd at supervulkanen lå i dyp dvale, men et ferskt studie bekrefter nå at vulkanen er aktiv.

En supervulkan er en vulkan som har hatt et utbrudd på minst åtte på vulkaneksplosivitetsindeksen, som er kraftig nok til å kunne påvirke hele eller store deler av verden. Når utbruddet er over etterlater det seg et enormt krater som bærer navnet kaldera.

Taupoinnsjøen er et såkalt kaldera, som opprinnelig er spansk og betyr gryte. En kaldera oppstår når et magmakammer, en isolert smeltemasse som ligger under en vulkan, kollapser som følge av det voldsomme vulkanutbruddet. Naturkatastrofen etterlater seg et enormt synkehull, og bunnen av Taupoinnsjøen er et slikt krater.

(Saken fortsetter under bildet)

Kraftig nok til å utslette vår sivilisasjon

Taupoinnsjøen har vært aktiv 25 ganger i løpet av de siste 12.000 årene, og det siste superutbruddet som ville vært kraftig nok til å utslette vår sivilisasjon skjedde nettopp der for omkring 26.500 år siden.

I 1979 begynte forskere å aktivt monitorere innsjøen, hvor de har brukt det stigende og synkende vannivået til å kartlegge tektoniske endringer. For å best kunne overvåke vannivåets endringer plasserte forskerne sensorer rundt omkring på og i innsjøen. Sensorene er sensitive nok til å kunne registrere ørsmå forandringer.

– Vi mistenkte at dersom vulkanen var aktiv, så vil sensorene kunne registrere ørsmå vertikale endringer i takt med magmaens bevegelse, sier forsker Peter Otway til The Guardian . Otway har tatt del i studien siden begynnelsen på 70-tallet, og er den ledende forskeren bak den ferske rapporten som nylig ble publisert i New Zealand Journal of Geology and Geophysics.

(Saken fortsetter under bildet)

Jordskjelvet i 1983

De første årene så det ikke ut til at studien kom til å bære noen vei, så kom 1983. Kinloch-stasjonen, en av sensorene, som hadde vært på nedadgående kurs i et par år, begynte plutselig å stige opp av vannet igjen. Kort tid etter slo sensoren alarm og gjorde forskerne oppmerksom på at den hadde pådratt seg skader som følge av et jordskjelv.

Videre analyser kunne bekrefte at jordskjelvet kom som følge av vulkansk aktivitet, og i løpet av de 43 årene studien har pågått har forskerne kunnet fastslå at magmaens bevegelse under vulkanen resulterer i at bakken over vulkanen beveger seg.

– Omtrent på midten av innsjøen har vulkanen resultert i at bakken har løftet seg 160 millimeter, mens den nordlige delen av innsjøen har sunket 140 millimeter, sier geolog ved Victoria University of Wellington, Finnigan Illsley-Kemp, til The Guardian.

(Saken fortsetter under bildet)

Varsellampene vil lyse

Forskerne bak studien har, i samarbeid med satellittfoto og seismisk overvåkning, kunnet fastslå at Taupo-supervulkanen fremdeles er aktiv. Man har lenge omtalt vulkanen som «en utdødd supervulkan», men det stemmer altså ikke.

Ifølge forskerne er det avgjørende at man videreutvikler presise metoder som gir forskere muligheten til å monitorere innsjøen, samt andre supervulkaner slik som verdenskjente Yellowstone.

– Bunnen av Taupoinnsjøen vil svulme voldsomt opp i forkant av det neste utbruddet, så det er avgjørende at man fortsetter å overvåke utviklingen, sier Otway.

Forskerne understreker at selv om supervulkanen er aktiv, så betyr det ikke at et utbrudd er nært forestående.

Video: Supervulkaner kan ødelegge verden: