Fare for plutselig sprengkulde

Samlet sett går vi en mild og våt vinter i møte, men ett værfenomen kan gi perioder med streng kulde.

At flere norske eksperter snakker om risiko for sprengkulde denne vinteren, handler særlig om ett fenomen: Brå stratosfærisk oppvarming.
Svein-Erik Hole Transition editor
Publisert Sist oppdatert

– Mandag registrerte vi 32 kuldegrader i Karasjok, sier meteorolog Magnus Ohved i Meteorologisk institutt til ABC Nyheter.

Han mener målingen er et godt bilde på hvordan vintersesongen allerede har levert sprengkulde.

– Vi har hatt perioder med virkelig kaldt vær, ikke bare i Karasjok, men i store deler av landet. Nå blir det snart mildere igjen, men det kan komme flere kuldeperioder i vinter. Det forårsakes av kald luft i Arktis som i perioder beveger seg sørover og blir liggende over oss i kortere eller lengre tid, sier Ohved.

Han presiserer at kulda ikke stopper ved Norges grenser.

– Den arktiske lufta kan bre seg langt sørover i Europa. Vi ser allerede nå kuldegrader nedover på Balkan, med for eksempel fem kalde i Sarajevo denne uka, sier meteorologen.

Kald luft over Skandinavia

I vårt naboland har Danmarks Meteorologiske Institutt (DMI) nylig oppdatert sin månedsprognose. Der beskriver meteorologene hvordan kald luft fra nord legger seg over Skandinavia i slutten av november, og at kald polarluft på nytt kan strømme sørover i desember. Det gir økt sjanse for frost, snø og snøbyger, avbrutt av perioder med mildere, våtere vær.

– I Danmark har de normalt lite snø, så for dem kan slike kuldeperioder gi utslag i mer snø enn vanlig. Det som hos oss oppleves som «vanlig vintervær», kan der bli oppfattet som skikkelig snøvinter, kommenterer Ohved.

Mild vinter mest sannsynlig

Ser man på hele vintersesongen under ett, tegner Meteorologisk institutt et annet hovedbilde enn enkeltperiodene med kulde som vi har nå.

Det offisielle sesongvarselet for vinteren 2025/26 (desember–februar), anslår «en forhøyet sannsynlighet for temperatur og nedbør over normalt i begge landsdelene, vinteren sett under ett».

For Sør-Norge (Østlandet, Agder, Vestlandet og Trøndelag) viser varselet 55 prosent sannsynlighet for at temperaturen blir mildere enn normalt. For Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) er signalet enda tydeligere: 65 prosent sannsynlighet for en mildere enn normal vinter.

Hvorfor kan vi få sprengkulde i vinter?

Høyt over Nordpolen ligger den såkalte polarvirvelen – sterke vinder som vanligvis holder den kaldeste lufta «på plass» i Arktis.

Når temperaturen i stratosfæren plutselig stiger (brå stratosfærisk oppvarming), svekkes eller forstyrres polarvirvelen.

Da kan kald polarluft lettere sige sørover mot Europa og Norge, og bli liggende i dagevis eller uker.

Resultatet kan bli sprengkulde i perioder – selv i en vinter som totalt sett blir mildere enn normalt.

I sesongvarslingen betyr «normal» gjennomsnittet i perioden 1993–2016, i tråd med anbefalingene fra Verdens meteorologiorganisasjon.

Spesielt værfenomen

At flere norske eksperter likevel snakker om risiko for sprengkulde denne vinteren, handler særlig om ett fenomen: Brå stratosfærisk oppvarming.

Fenomenet kjennetegnes av at temperaturen i stratosfæren over polområdene plutselig øker med flere titalls grader i løpet av få dager. Når dette skjer, svekkes de sterke vindene høyt over Nordpolen, og «samlebåndet» av lavtrykk som normalt gir oss mild og våt vinterluft fra vest, kan stoppe opp. Da åpnes det for at kald polarluft strømmer sørover mot Nord-Europa – og gir lange perioder med kaldt vær også i Norge.

Klimaforsker Erik Kolstad, som leder forskningssamarbeidet Climate Futures, har i en fersk analyse på klimavarsling.no konkludert med at det er økt sjanse for en brå stratosfærisk oppvarming denne vinteren.

I en kommentar i Energi og Klima beskriver han hvordan prognosene nå peker mot bevegelse mot en tidlig oppvarming i stratosfæren allerede mot slutten av november, noe som typisk øker sjansen for kuldeperioder i Nord-Europa. 

Hvis den stratosfæriske jokeren slår til, øker sannsynligheten for at vi får én eller flere lengre kuldeperioder i desember og januar, selv om sesongvarselet samlet sett er mildt.

Varmt utgangspunkt

Som bakteppe for årets diskusjon står vinteren vi har lagt bak oss. Meteorologisk institutt oppsummerte desember i fjor som 1,7 grader varmere enn normalen og rundt 30 prosent våtere enn normalt, med ny norgesrekord for maksimumstemperatur i desember. Også vinteren som helhet var preget av høye temperaturer i store deler av landet.

– Mange av de siste vintrene har vært milde, og vi starter denne sesongen med et varmt utgangspunkt. Da skal det veldig mye til før vi får en kald vinter i lange strekk. Men enkeltstående kuldeperioder kan fortsatt bli godt merkbare, sier Ohved.

Det er altså lite som tyder på en sammenhengende «gammeldags» snøvinter. 

Hvit jul?

– Så til det alle lurer på: Blir det en hvit jul?

– Det er for tidlig å si noe presist om været på julaften, men ut fra det vi vet nå, er det sannsynlig at vi får en jul som totalt sett ligger på den milde siden av normalen, spesielt i Nord-Norge, sier Ohved.

Han understreker at slike vurderinger kan endre seg raskt  – og at mer detaljerte langtidsvarsler for jul og nyttår først blir noenlunde treffsikre når vi kommer et stykke inn i desember.

kulde vær oppvarming