Fallende fruktbarhet i Norge – kan mannens sæd også ha skylden?

Se video fra da ABC Nyheters journalist testet fertiliteten – og fikk en ukjent diagnose – lenger ned i saken.

I Norge ble det født 54.269 barn i 2024 – 1700 flere fødsler enn året før, viser de foreløpige fødselstallene fra Medisinsk fødselsregister, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Likevel peker pilene nedover for fruktbarheten i Norge.

Ifølge SSB ble det født 1,4 barn per kvinne i 2023. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende ligger nå på 30,3 år.

Samtidig har det aldri blitt født flere barn i Norge ved hjelp av assistert befruktning og donorsæd, viste en rapport fra Helsedirektoratet i fjor.

Forskning peker på at kvinner venter lenger med å få sitt første barn, og at det har blitt observert en nedgang i spermieproduksjon hos menn de siste 50 årene verden over.

Venter for lenge med å få barn

Nå leder FHI en stor studie for å finne svar på hvorfor fruktbarheten faller i Norge.

Siri Eldevik Håberg er lege og prosjektleder ved Senter for fertilitet og helse ved FHI.

Hun trekker frem økt alder blant kvinner som en sentral årsak til infertilitet.

– Den fallende fruktbarheten skyldes antakelig mest at mange venter for lenge med å få barn, og ved høyere alder har mange problemer med å bli gravide eller å få alle barna de kunne tenkt seg før det er for sent, forklarer Håberg til ABC Nyheter.

– Det er også mulig at det har vært en endring i biologisk evne til å bli gravid for både menn og kvinner, men vi vet for lite om dette til å si hvor mye det har å si for den fallende fruktbarheten i Norge. Det er behov for mer forskning på status for menns sædkvalitet og kvinners biologiske evne til å få barn.

Omdiskutert sæd

Kvinner har fått kritikk for å vente for lenge med å få barn. Men kan det være at mannens sæd også kan være et problem?

– Det er antall spermier som antas å ha sunket over tid – ikke sædkvaliteten som sådan. Sædkvalitet omfatter antall, bevegelighet, utseende og annet som kan ha betydning for fertilitet, sier Trine B. Haugen, professor emeritus i biomedisin ved OsloMet, og fortsetter:

– Det er også fortsatt diskusjon i fagmiljøene om det er en reell nedgang i spermietallet, men det er viktig å være føre var, og også å finne ut mulige årsaker.

Hva som kan være årsaken til det mulige fallet av antall sædceller er uvisst, men forskerne har noen teorier, påpeker Haugen.

– Man tror at fosterlivet er en viktig tid for påvirkning, både for fertilitet og skader på kjønnsorganene. Det er da de dannes. Det betyr at påvirkning av gravide kvinner er viktig å ta i betraktning.

Hun trekker videre frem andre teorier som miljøkjemikalier med hormonforstyrrende effekter, samt vekt, kosthold og aktivitet.

– Men det er fortsatt uklart. Det er også en arvelig komponent her, understreker forskeren.

Ifølge Haugen gjelder endringene som er observert over tid på befolkningsnivå, og kan ikke nødvendigvis forklare hvorfor én enkelt mann sliter med å få barn.

– Det kan tenkes at endringene har stoppet opp. Det vet vi heller ikke.

Les mer om sex og samliv her!

Burde da flere unge menn få tilbud om å fryse ned sæden sin, slik at de eventuelt kan bli fedre ved et senere tidspunkt i livet?

– Det er et ressursspørsmål, og det må være en mening med å gjøre det. Nå får menn som skal gjennom behandling som kan svekke fertiliteten, tilbud om dette, og også hvis man eksempelvis har en genvariant som gjør at sædkvaliteten reduseres over tid i ung alder, forklarer Haugen.

– Kvinner og menn bidrar omtrent likt

Det er gjerne kvinner som får «skylden» i fruktbarhetsdebatten, men Haugen påpeker at begge kjønn har et tilsvarende ansvar.

– Kvinner og menn bidrar omtrent likt i det store bildet. En stor andel tilfeller skyldes uforklarlig infertilitet. Ofte kan det skyldes hittil ukjente genetiske faktorer.

– Hvorfor er det tradisjonelt sett kvinner som blir satt i søkelyset når det gjelder fertilitet?

– Kvinner og menns bidrag til å lage barn har variert gjennom historien, men kvinnens rolle i forplantningen har selvsagt vært tydelig gjennom graviditet og fødsel. Det var lenge lite kunnskap om mannlig reproduksjon, som har vært noe tabubelagt, og lite forsket på. Det er noe av årsaken til at «skylden» ofte ble lagt på kvinnen hvis det ikke ble noe barn. Det vil si at kvinner har fått mest oppmerksomhet på grunn av mer kunnskap og åpenhet om deres rolle.

Haugen understreker at forskning rundt menns infertilitet bør styrkes.

– De siste årene har heldigvis søkelyset også i større grad blitt rettet mot menn, men vi mangler mye kunnskap. I tillegg er det mye synsing uten belegg i vitenskap, sier hun.

Se video: Her tester hun fertiliteten – så får hun diagnosen

Egg- og sædkvalitet

Caroline Becker, fertilitetslege og gynekolog ved Aleris, har arbeidet med fertilitet de siste ti årene, og bekrefter den nedadgående trenden i fruktbarhet.

– Både statistikken, forskning og egen erfaring tilsier at fruktbarheten i Norge går ned, sier Becker til ABC Nyheter.

Eggkvaliteten hos kvinner styres i stor grad av alder – jo eldre du er – desto lavere kvalitet på eggene.

– Alderen for når vi først får barn blir bare høyere og høyere.

Nedfrysing av ubefruktede egg kan derfor øke sjansene for å bli gravid på et senere tidspunkt, fordi man henter ut og oppbevarer sunne egg så tidlig som mulig.

– Vi ser fra 35-årsalderen at fertiliteten endrer seg. Eggkvaliteten blir rett og slett dårligere og dårligere utover årene. Derfor er det veldig lurt å fryse ned egg før man fyller 35, sier Becker.

Legen forklarer at det også er noen få menn som fryser ned sæden sin til senere.

Men det er en forskjell på menn og kvinner, understreker Becker.

– En kvinne blir født med alle eggene sine. De blir færre og færre før hun kommer i overgangsalderen, mens menn lager nye sædceller hver dag, så de er ikke like påvirket av aldersfaktoren som kvinner, så det er ikke like stort behov for å bevare fertilitet for menn.

Becker påpeker imidlertid at sædkvaliteten blant menn også faller til en viss grad når de kommer i 45-50-årsalderen.

Har du et intimt spørsmål du vil stille helt anonymt? Les mer her!