EU-domstolen: Dansk «gettolov» kan være diskriminerende

Den såkalte gettoloven i Danmark kan føre til at personer diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, slår EU-domstolen fast.

Statsminister Mette Frederiksen har forsvart den såkalte gettoloven med at staten aktivt må gjøre noe med landets utsatte områder, blant annet for å forbedre integreringen. Her er hun på det nordiske statsministermøtet tidligere i år.
Publisert Sist oppdatert

Samtidig overlater domstolen til det danske rettsvesenet å komme med en avgjørelse i saken.

Loven, som har fått internasjonal oppmerksomhet, innebærer at et område ikke kan ha mer enn 50 prosent «ikke-vestlige» innvandrere.

Dersom et område har blitt oppført som «getto» – eller «parallellsamfunn», som myndighetene kaller det – i fire år, kan utleieren enten velge å ombygge, rive eller selge boligene, noe som kan innebære at beboere tvinges til å flytte.

Statsminister Mette Frederiksen har forsvart fremgangsmåten med at staten aktivt må gjøre noe med landets utsatte områder, blant annet for å forbedre integreringen.

Det var Østre Landsret, en dansk lagmannsrett, som gikk til EU-domstolen for en avklaring.

EU-domstolen tar dog ikke stilling til hvorvidt loven er forenlig med EUs direktiv om likebehandling eller ikke. Den slår likevel fast hvilke kriterier som skal brukes når retten avgjør om loven innebærer diskriminering, og om det i så fall er direkte eller indirekte diskriminering.