Espen Barth Eide: – Derfor må vi ha en avtale som blir forstått av Putin

OSLO SENTRUM (ABC Nyheter): Snart fire år har gått siden vi våknet opp til nettaviser tapetsert med meldinger om krigshandlinger i Ukraina. Stridsvogner rullet over grensene, ellers fredelige nabolag ble rammet av eksplosjoner, og sivile med sjokk i blikkene gjemte seg på metrostasjoner i Kyiv.

Europa tok et dypt kollektivt åndedrag, og på mange måter har verdensdelen holdt pusten siden. Det som antagelig skulle være en kort prosess i Moskvas øyne, ble til en langvarig og seig krig som har kostet et utall mennesker livet. Prisen betales både ved og langt bak frontlinjen.

Når ABC Nyheter spør utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) hva han mener er det verste, men fortsatt realistiske utfallet av den blodige krigen, ser han bort fra en fullstendig ukrainsk kollaps og svarer:

– Jeg tror det er et ildopphør eller våpenhvile med en slags ukomplett fredsavtale hvor det er mange åpne spørsmål, veldig mye som kan testes, og hvor Russland hele tiden vil si at «dette og dette ikke er klart». Derfor må vi ha en avtale som er klar og forståelig, og som ikke minst blir forstått av Putin.

Norge må være der for Ukraina – også etterpå

Tirsdag deltok Barth Eide i en panelsamtale sammen med forskerne Karen-Anna Eggen og Sverre Diesen. Samtalen ble arrangert av tankesmien Civita og tok for seg spørsmålet om de mulige utfallene av den blodige krigen.

Ukraina-krigen: – Russerne taper om lag 30.000 soldater i måneden

nyheter

– Det er storkrig i Europa i en skala vi ikke har sett siden 1945. Hvordan denne krigen ender har direkte påvirkning på vår framtidige sikkerhet. Å støtte Ukraina gjør vi i solidaritet med et tappert kjempende folk, men det er også en investering i vår egen sikkerhet. Det er alvorsgraden i dette. Dette er sak nummer én, sa Barth Eide i sitt innledende resonnement i samtalen.

I løpet av årene som har gått siden fullskalainvasjonen ble iverksatt fra russisk siden 24. februar 2022, har Norge vært blant de ivrigste bidragsyterne til den ukrainske forsvarskampen. Norske stridsvogner, luftvern og kampfly har funnet veien til Ukraina sammen med milliardene.

Barth Eide var tydelig på at Norge må være «på» også etter en eventuell våpenhvile eller fred.

– Det er ekstremt viktig at Norge og andre europeiske land både kommuniserer at vi er med helt til en våpenhvile og en eventuell fred, òg at vi er der etterpå, slo utenriksministeren fast.

– For å få et håp må man investere i det langsiktige

Han forteller at han gjennom sine mange besøk til Ukraina har erfart at både ukrainske myndigheter og befolkningen er «veldig klare over at krigen har en sammenbindende effekt».

Les også: Makabert poengsystem bidrar til død ved fronten

– Det er en felles sak fordi man må overleve og stå opp mot Russland. Akkurat som nordmenn er ukrainerne uenige om mye, men de er enige om at Putin må stoppes. Hvis krigen «løses» er ikke nødvendigvis den felles enigheten der lenger, og derfor er det megaviktig at man sørger for en skikkelig kickstart på gjenombygningen av samfunnet og økonomisk vekst, sa Barth Eide og fortsatte:

– Hvis huset ditt er bombet dagen før slutten på en krig, er det fortsatt bombet dagen etter. For å få et håp må man investere i det langsiktige. Det er viktig å komme til en våpenhvile og fred – som er to forskjellige ting –, men det er også viktig å forankre freden slik at den blir varig etter på og på en måte som er bra for Ukraina, Europa og Norge.

– Man er ikke enig før man er enig om alt

Forrige uke var Ukraina og Russland i USA-ledede fredssamtaler i Abu Dhabi. USAs spesialutsending Steve Witkoff omtalte trepartssamtalene som konstruktive og varslet at samtalene fortsetter i løpet av de kommende ukene.

I desember snakket USAs president Donald Trump og hans ukrainske motstykke Volodymyr Zelenskyj om en fredsplan hvor de to har varslet «90 prosent enighet» mellom USA og Ukraina.

Zelenskyj understreket at viktige territorielle spørsmål fortsatt gjensto.

Nøyaktig hvordan Russland stiller seg til utkastet er ukjent.

– Vi må ikke overskygge at de ti gjenstående prosentene er vanskelige. Det er jo ofte sånn at man først ser konturene av mulig enighet i de tingene som ikke er vanskelige, sa Barth Eide som omtalte prosenten som «billedlig talt».

Utenriksministeren mener spørsmål knyttet til hvor mye territorium Ukraina må se tapt og hva eventuelle sikkerhetsbetingelser betyr, må besvares.

– Hvis ikke disse spørsmålene også besvares, er de 90 prosentene litt meningsløse. Man er ikke enig før man er enig om alt.