Erosjon i bekk og endring i bekkeløpet var hovedårsaken til Gjerdrum-skredet

Rapporten til skredgranskerne ble først presentert på en pressekonferanse i Gjerdrum klokka 12 onsdag, men den ble lagt fram for de pårørende på Gjerdrum ungdomsskole onsdag formiddag.

Utvalget mener at kvikkleireskredet natt til 30. desember 2020 startet i ravinen vest for Holmen og deretter forplantet seg bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i byggefeltet Nystulia.

Ti personer døde i forbindelse med kvikkleireskredet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i skredet, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

– Hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, sa leder Inge Ryan i Gjerdrum-utvalget på spørsmål fra Romerikes Blad.

Han presiserte at det måtte vært gjort grundige undersøkelser i forkant for å innføre de nødvendige sikringstiltakene.

Utvalget mener at kunnskap om erosjon og fare for skred burde ha ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet, noe som ville redusert risikoen for et kvikkleireskred, heter det i rapporten.

Det var Romerikes Blad som først meldte om Gjerdrum-utvalgets konklusjon.

Gjerdrum-utvalget har hatt i oppgave å finne årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet.

Uklart hvem som hadde ansvaret

Utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, og i så fall hvem det var.

De mener dette er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere, skriver de i delrapporten som ble levert onsdag.

Utvalget mener imidlertid at det bør iverksettes erosjonssikring der man oppdager pågående erosjon i områder med dårlig stabilitet, nær bebyggelse og infrastruktur.

– Det er likevel ikke åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal bære kostnadene. Det er heller ikke åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i NOU-en, skriver de.

Det var flere ting som la til rette for skredet. Blant annet dårlig stabilitet i skråningen og mye nedbør høsten 2020.

Ifølge en rapport om de hydrometeorologiske forholdene i forkant av skredet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utvalget har fått, viser at høsten 2020 var den våteste i området siden høsten 2000. Samtidig var desember uvanlig mild, og ifølge NVEs modellberegninger var det opp mot full vannmetning i grunnen i dagene før skredet gikk.

Når skredet skjedde i år 2020 og ikke i år 2000, skyldes dette erosjon siden år 2000.

– En alvorstynget anledning

Utvalgsleder Ryan har tidligere presisert at de ikke har mandat til å fordele skyld eller erstatningsansvar.

Olje- og energidepartementet bekrefter overfor NTB at beboerne i området har hatt et møte med olje- og energiminister Tina Bru (H) og Ryan i forkant av pressekonferansen, og at de har fått vite konklusjonen i rapporten.

Til Romerikes Blad sier Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) at det er klart at rapporten er viktig for beboerne.

– Det er en alvorstynget anledning. Det er jo de som er rammet aller hardest. Vi føler alle med dem og er glade for at svarene som kommer, er ganske entydige, sier ordføreren til avisa utenfor lokalene.

Ros fra NVE

Rapporten fra Gjerdrum-utvalget er solid og grundig, konkluderer NVE.

– Utvalget har gjort et solid og grundig arbeid, og vi skal nå bruke tid på å sette oss inn i detaljene i rapporten, sier direktør Brigt Samdal i skred- og vassdragsavdelingen.

NVE er nå godt i gang med å bistå Gjerdrum kommune med å sikre området, opplyser direktoratet.