Norge

Ekspertenes pengeråd: Slik overlever lommeboka 2024

Finnes det lys i enden av den økonomiske mørke tunnelen mange nå befinner seg i? Dette er ekspertenes råd.

Lommeboken oppleves som trangere for flere, og mange har brukt opp reservene allerede. Dette er ekspertenes beste råd til å økonomisk overleve 2024. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Publisert Sist oppdatert

Rentebelastningen for året er ventet å bli den tyngste på 30 år, det er ventet at arbeidsledigheten vil stige og ifølge SSB vil prisveksten være seig å få ned. De fleste har vel på dette tidspunktet også brukt opp de økonomiske reservene bygd opp under pandemien og mange går nok inn i det nye året med en økonomisk uro i kroppen.

Hvordan skal man stålsette seg for det nye året?

Se arkivvideo: Fant lommebok med over 10.000 kr i - gjorde dette

Få oversikt over bruken

Vi har stilt spørsmålet til et knippe kjente forbrukerøkonomer. Punkt én er å få kontroll.

– Det viktig at vi er forberedt på at 2024 kommer til å være like stramt økonomisk som 2023, og for noen enda strammere. Hvis du ikke har skaffet deg ordentlig oversikt over økonomien din er det viktig å gjøre det nå, spesielt dersom du merker at kontoen er tom før lønning hver måned, svarer forbrukerøkonom og ekspert i «Luksusfellen» Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til ABC Nyheter.

– Sett deg ned med kontoutskriften og få oversikt over hva du bruker penger på. De fleste trekker kortet på ting som ikke er nødvendig, og som kan kuttes uten at det koster deg for mye, sier hun videre.

Ekspertene kommer også med potensielle lyspunkter for økonomien i året som kommer. Dem kan du lese mer om lengre nede i artikkelen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Cecilie Tvetenstrand er forbrukerøkonom i Storebrand og programleder i Luksusfellen. Foto: Karoline Næss / Storebrand
Cecilie Tvetenstrand er forbrukerøkonom i Storebrand og programleder i Luksusfellen.

– Jeg anbefaler alle å sette opp et budsjett for 2024 slik at man får kontroll. For noen kan et budsjett også dempe de økonomiske bekymringene. I et budsjett setter du opp inntekter, utgifter og sparing. Hvis regnestykket ikke går opp, fortvil ikke. Kanskje er det mulig å gjøre noe med inntekten, og utgiftene dine, opplyser Silje Sandmæl til ABC Nyheter.

Hun er forbrukerøkonom i DNB, men også kjent fra TV-programmer som Luksusfellen og «I lomma på Silje», samt podcasten «Pengetabu».

Silje Sandmæls forslag til å øke inntekten og redusere utgifter

Hvordan få opp inntekten:

  • Sjekk om du kan jobbe mer der du er ansatt.
  • Ta lønnssamtalen å be om mer lønn hvis du fortjener det. (Det er flere årsaker til at du kan fortjene mer i lønn blant annet endring i stilling eller arbeidsoppgaver eller du har tilegnet deg ny og økt kompetanse, eller du har levert mer enn forventet. Det verste du kan få er «nei». Og ubehaget kan absolutt lønne seg. For undersøkelse viser syv av ti arbeidstakere som tør å spørre om høyere lønn, vinner fram)
  • Sjekk skattekortet ditt for å se om du betaler riktig skatt.
  • Du kan selge ting.
  • Lei ut bilen eller tingene dine foropptil 10 000 kroner skattefritt i året.
  • Dersom utleieforholdet har en varighet på over 30 dager kan du leie ut hele boligen din for opptil 20 000 kroner skattefritt i året, eller du kan leie ut et rom helt skattefritt. Under 30 dager er skattepliktig, men bra for inntekten.
  • Lei ut hytta for 10 000 skattefrie kroner.
  • Ta småjobber hjemme hos folk og tjen opptil 6 000 kroner skattefritt i året per hjem du jobber i.
  • Tjen penger skattefritt hobbyen din. Eks å male, strikke eller lage smykker. Selger du produkter, tjenester, blogger eller gamer over tid og inntektene overstiger utgiftene bør du sjekke ut veiviseren for om du er næringsdrivende på skatteetaten.no.
  • Tjen opptil 10 000 kroner skattefritt i en frivillig eller veldedig organisasjon, som for eksempel profesjonell utøver, trener, dirigent, funksjonær, dommer, tillitsvalgt mv.
  • Sørg for å få de støtteordningene du har krav på. I følge fritidserklæringen skal alle barn og ungdom ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Ta kontakt med klubben din for å søke om støtte til medlems- og treningsavgift, utstyr og cup’er. Alle barn som går på videregående skole har rett på utstyrsstipend, sjekk ut Lånekassen for å se hvor mye du har krav på. Trenger du bostøtte sjekk ut Husbanken. Hos nav kan du få opplysninger om flere støtteordninger.

Hvordan redusere utgifter:

  • Si opp de abonnementene du ikke trenger.
  • Bruk finansportalen.no for å se om du han forhandle på boliglånsrenta og få en bedre pris på forsikringene dine
  • Bruk strømpris.no for å se om du bør bytte til en billigere strømleverandør.
  • Gå gjennom telefon og Internett for å se om det er noe å spare.
  • Planlegg handleturene dine og ta med handlenett.
  • Kjøp brukt eller byttelån
  • Bruk prissammenligningstjenester som prisjakt hvis du skal kjøpe noe nytt.
  • Benytt deg av prismatch og lavprisløfter.
  • Last ned apper som viser mat- og bensin tilbud.
  • Trenger du bil eller kan du leie ved behov?

Flere potensielle pengesluk

– Det første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over gjeldssituasjonen din, anbefaler forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea. Foto: Nordea
– Det første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over gjeldssituasjonen din, anbefaler forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

– Det første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over gjeldssituasjonen din. Hvor mye du skylder og til hvem, samt hvilke regninger du vet kommer de nærmeste månedene, opplyser forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea til ABC Nyheter.

– Mange har ikke oversikt over hva de bruker penger på. For å få bedre kontroll over økonomien din, kan det være lurt å gå inn i mobilbanken/nettbanken din og se hva du har brukt penger på det siste året. Reduser unødvendige utgifter og se hva du er avhengig av for å opprettholde minimum levestandard og hva du kan kutte ned på eller fjerne helt, sier hun og peker på spesielt ett potensielt pengelsuk.

– Abonnement på for eksempel strømmetjenester, TV-kanaler, blader og magasiner blir fort et pengesluk. Verre er det når du ikke bruker dem. Gå gjennom abonnementene dine og si opp det du ikke trenger, anbefaler hun.

Del opp i flere kontoer

– Mange små utgifter blir etter hvert til store summer som du enten kan spare eller bruke på ting du ønsker deg eller kanskje de rett og slett får budsjettet ditt til å gå rundt, sier Tvetenstrand og utdyper

– Hvis du synes det er vanskelig, så del inn i kontoer. Ha en egen konto til mat, regninger og buffer, og sett opp automatisk trekk når lønningen kommer. Med egen matkonto er det lettere å unngå å bruke mer penger enn du ønsker på mat. En egen regningskonto sørger for at regningene alltid blir betalt, og en bufferkonto sikrer deg når det kommer regninger du ikke hadde ventet.

Kan spare flere tusen

Det kan også være mye penger å spare på å gå gjennom boliglånet og forsikringsavtalene:

– Du bør gå gjennom alle avtalene dine og sørge for at du har den beste boliglånsrenten, de riktige forsikringene, at du ikke betaler unødvendig mye for strømmen og at du har et mobilabonnement som er riktig for deg, anbefaler Incedursun.

– Dette er verdt tiden din, da du kan spare flere tusen kroner i året.

Ekspertene anbefaler å bruke finansportalen.no, en tjeneste fra Forbrukerrådet. Der kan man sammenligne og velge det beste tilbudet. Andre måter er å gå gjennom tingene og selge det man ikke trenger.

– Er det noe du absolutt trenger, kan du kjøpe dette brukt istedenfor nytt. Godt for miljøet og ikke minst lommeboka, sier forbrukerøkonomen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og kjent fra TV-programmene «I lomma på Silje» og tidligere Luksusfellen. Hun er også med i podcasten Pengetabu. Foto: Mellingsater/Larsen/DNB
Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og kjent fra TV-programmene «I lomma på Silje» og tidligere Luksusfellen. Hun er også med i podcasten Pengetabu.

Still deg selv tre spørsmål

Silje Sandmæl har utarbeidet en egen 3+3-metode for å redusere utgifter.

– Neste gang du skal kjøpe deg noe, still deg følgende tre spørsmål, sier hun.

1. Trenger du det?

– Det handler ikke om du har lyst på det, men tenk om du har lignende allerede. Vi faller nemlig ofte for de samme tingene, utdyper Sandmæl.

2. Er det verdt det?

– Sammenlignet med hva man ellers sparer til, eller noe annet som betyr mer, som for eksempel lån eller regninger.

– Legg det på en vektskål: Hva veier tyngst?

3. Øker det livskvaliteten din?

Er svaret ja på alle tre spørsmålene, venter du tre dager.

– Vi styres ofte av impuls, det er derfor viktig å trene opp impulskontrollmuskelen, sier Sandmæl.

– Det gjør du ved å stille deg disse tre spørsmålene, i tillegg kan det være en god øvelse å vente tre dager før du kjøper det du har lyst på. For i øyeblikket kan lysten overgå fornuften. Din indre stemme kan lett klare å overbevise deg om at du fortjener det, at du trenger det og at det absolutt er verdt det.

Ta kontakt med kreditorene

Er økonomien helt på bristepunktet, er det viktigste å få kontroll:

– Har du fått betalingsproblemer, bør du ta kontakt med kreditorene dine og forsøke å finne frem til en løsning. Spør om betalingsutsettelse, eller om det er mulig å dele opp regningene i mindre deler.

Julegaver kjøpt med kredittkort, kan fort skape problemer langt inn i 2024 om rentene får løpe på kortene. Illustrasjonsbilde. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Foto: NTB
Julegaver kjøpt med kredittkort, kan fort skape problemer langt inn i 2024 om rentene får løpe på kortene. Illustrasjonsbilde. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

– Er det noen økonomiske grep det er veldig viktig at man har kontroll over før nyttår?

– Hvis du har brukt mer penger enn du har på julefeiringen, er det viktig at du skaffer deg oversikt over hvor mye som er brukt, og setter opp en tydelig plan for å betale tilbake dette så raskt som mulig, anbefaler Tvetenstrand.

– Prioriter å betale ned de dyreste lånene først, for eksempel om kredittkortet gikk varmt før jul. Begynner rentene å løpe på ubetalte kredittkortregninger kan årets julefeiring blir mye dyrere enn planlagt, advarer hun.

Lyspunkt i horisonten

Finnes det noen lyspunkter i horisonten man kan klamre seg til?

– Lyspunktet i tunnelen er at prisene reduseres på bakgrunn av økte renter, påpeker Sandmæl.

– Det begynner å snakkes om at rentetoppen er nådd, og at det kan komme rentekutt i løpet av neste år. Men mye kan skje som kan påvirke dette, så det er viktig å forberede økonomien ut ifra det vi vet og ta dette som en bonus når det kommer, sier Tvetenstrand.

– Målet er å få ned prisveksten og når Norges Bank lykkes med dette, vil det også gi mer til overs av inntekten til å bruke til regninger, sier hun videre.

Også Incedursun i Nordea peker på prisveksten.

– Det er forventet at prisveksten vil komme noe ned framover, selv om det vil ta tid før den nærmer seg inflasjonsmålet til Norges Bank på 2 prosent.

– Et positivt aspekt å merke seg er at rentenivået vi har sett etter finanskrisen og under pandemien var unormalt lave. Det er også en mulighet for at rentetoppen er nådd, noe som kan åpne for moderate rentekutt fremover, sier hun videre.