Ekspertene om nazi-ubåtvraket:
Kan få katastrofale følger ved heving

Den tyske ubåten U-864 ble senket utenfor Fedje i 1945, på vei til Japan med blant annet store mengder kvikksølv om bord. 

Vraket ble funnet i 2003, og har siden vært gjenstand for omfattende utredninger, både på grunn av kvikksølvforurensningen og ammunisjonen som fortsatt ligger igjen.

Nå har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), på oppdrag fra Kystverket, gjort nye analyser av eksplosivene i vraket. Bakgrunnen er et behov for et grundigere og mer etterprøvbart kunnskapsgrunnlag, etter nye vurderinger av hvilke torpedoer som trolig befinner seg om bord.

Et sentralt punkt er at enkelte av torpedoene kan ha tennapparater uten fysisk skille mellom deler av tennkjeden. Det kunne i teorien gjøre dem mer krevende å vurdere. 

Likevel konkluderer FFI med at det er liten mulighet for detonasjon dersom torpedoene blir liggende i vraket, både på kort og lang sikt.

Les også: Protesterte fra 2315 meters dyp

Tåler langsomme belastninger

Ifølge FFI vil ikke eksplosivene kunne selvdetonere uten ytre påvirkning. De tåler også store belastninger som utvikler seg langsomt, som gradvis sammensynking av masser eller svikt i vrakstrukturen.

Rapporten peker samtidig på at kraftige direkte støt mot torpedorørene må unngås ved eventuelle operasjoner på vraket. Torpedolasten vurderes likevel å tåle forventede bevegelser ved inspeksjoner, tømming av kjølkasser og tildekking.

I ytterste konsekvens kan en detonasjon under en hevingsoperasjon få svært alvorlige følger. FFI peker på at en slik hendelse kan senke bergingsfartøy og føre til tap av liv.

Norsk verft sikret rekordkontrakt

nyheter

Begrenset kvikksølvspredning

FFI har også vurdert hva som kan skje dersom flere torpedoer skulle detonere etter at vraket er tildekket. Beregningene tar høyde for et konservativt scenario der fire torpedoer går av samtidig.

Konklusjonen er at mengden kvikksølv som kan transporteres oppover i vannsøylen vil være svært liten. 

Forurensede sedimenter kan bli løftet lokalt, men vil i hovedsak legge seg raskt igjen nær detonasjonspunktet. I stillestående vann anslås effekten å være begrenset til et område rundt vraket, innenfor en radius på om lag ti meter.

FFI understreker at spredningen i et slikt scenario vil være flere størrelsesordener mindre enn utslippet da ubåten ble torpedert i 1945.

Skal inn i samlet anbefaling

Kystverket mener rapporten gir et viktig bidrag til den videre vurderingen av tiltak.

– Dette gir oss et bedre grunnlag for å vurdere ulike tiltak, og for å forstå hvordan risikoen utvikler seg både ved inngrep og dersom vraket blir liggende tildekket med rene masser, sier Hans Petter Mortensholm, direktør for miljøberedskap i Kystverket.

Kystverket skriver at FFIs analyser nå inngår som en sentral del av det faglige grunnlaget for det videre arbeidet. Rapporten skal vurderes sammen med andre faglige analyser før Kystverket gir sin samlede anbefaling til Nærings- og fiskeridepartementet.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.