Ekspert: Vesten står ved et veiskille i støtten til Ukraina

Mange eksperter forventet at krigen ville gå inn i en mer rolig fase når vinteren senket seg over slagmarken i Ukraina, men en oppsiktsvekkende mild vinter så langt, har gjort slagmarken mer dynamisk enn ventet, og det fremhever de viktige avgjørelsene som må tas i Vesten, ifølge CNN-analytiker Stephen Collinson.

«Tiden renner ut for USA og deres allierte til å sende kraftigere våpen og trene ukrainske soldater i hvordan de skal bruke dem, før det andre, og muligens avgjørende året av krigen. I påvente av en mulig ny voldsom russisk offensiv», skriver han.

– Vi står overfor kollapsen av verden slik vi kjenner den, sa Ukrainas førstedame Olena Zelenska under Verdens økonomiske forum i Davos tidligere denne uka.

Hun ba verdenslederne og finanstoppene som var til stede, om å prøve å se krigen fra perspektivet til dem som har fått livene sine kastet ut i kaos.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Nye våpen-lovnader

Den militære støtten til Ukraina har blitt langt sterkere enn den var i krigens tidlige fase. Ukrainaske soldater får trening i flere europeiske land, inkludert Norge og Både USA og Tyskland har lovet å sende stormpanservogner og luftvernsystemet Patriot til landet.

Ifølge Collinson er det nå flere spørsmål Vesten må stille seg:

«Hvor langt burde Nato gå i å svare på Ukrainas stadig mer desperate bønn om flere og stadig mer sofistikerte offensive våpen? Hva er Russlands røde strek, før vestlige handlinger provoserer frem en massiv eskalering, som potensielt kan inkludere bruken av taktiske atomvåpen, som kan åpne for en skremmende ny tidsalder for krigføring og risikoen for en USA-Russland konflagrasjon?»

Konflagrasjon er et uttrykk som betyr brann, verdensbrann, verdensomspennende katastrofe, ifølge Store norske leksikon.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tidligere Nato-topp: Ukraina trenger mye mer våpen

Natos tidligere øverste militære leder, Wesley Clark, er ikke i tvil om hva Vesten må levere mer, ikke mindre.

– Vi må gi Ukraina våpnene til å kaste ut Russland. Russland stopper ikke opp. Putin mobiliserer flere tropper. Han planlegger for en ny offensiv, advarer Clark, overfor CNN.

– Det er flott at vi gi dem ti stridsvogner fra Storbritannia. Ti stridsvogner?! Ukraina trenger 300, 500 stridsvogner. Det er flott at vi prøver å gi dem noen flere Howitzere (artilleriskyts red. anm). Det er ikke nok. Vi må ta dette seriøst, sier han.

Det pågår flere diskusjoner på tvers av Atlanteren om hva – og hvor mye støtte man skal gi til Ukraina. Senest denne uken møttes USAs president Joe Biden og Nederlands statsminister Mark Rutte, der sistnevnte lovte at landet ville slutte seg til det amerikansk-tyske initiativet for å sende Patriot-batterier til Ukraina.

Zelenskyj ber om mer våpenhjelp

Det er ventet at det vil komme flere lovnader til Ukraina under Verdens økonomiske forum i Davos. Særlig etter at Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj talte onsdag kveld og ba om fortgang i våpenhjelpen.

– Vi står sterkt, til tross for daglige kamper i Øst-Ukraina, sa Zelenskyj i sin videotale til Verdens økonomiske forum i Davos, ifølge NTB.

Den ukrainske presidenten sa videre at Russland «eksporterer terrorisme», og han sa også at han ikke er bekymret for sin personlige sikkerhet.

– Tiden den frie verden bruker på å tenke, benytter terrorstaten til å drepe, sa Zelenskyj.

Utenlandske regjeringer har ifølge den ukrainske presidenten gjentatte ganger nølt altfor mye med å konfrontere Russland, før de til slutt ender opp med å ta de riktige beslutningene.

– Tyranniet er i ferd med å løpe fra demokratiet. Leveransene av vestlige stridsvogner er nødt til å skje før en ny invasjon av russiske stridsvogner, sa Zelenskyj.

Stoltenberg forventer mer våpen

Fredag skal det også være et USA-ledet Nato-møte der generalsekretær Jens Stoltenberg forventer at det vil komme nye lovnader om leveranse av tunge våpen til Ukraina.

– Det som er annonsert de siste dagene, er betydelig, og jeg regner med at det kommer enda mer, sa Stoltenberg til NTB tidligere denne uka.

Nato-sjefen begrunner våpenbehovet med at Ukraina befinner seg på et kritisk punkt i krigen.

– Vi ser harde kamper i øst, i Soledar og Bakhmut, og vi ser også brutale luftangrep mot ukrainske byer. Da trenger ukrainerne mer våpen, sier Stoltenberg.

Ukrainske krav

Ukraina har krevd at Russland gir slipp på Krim-halvøya, som landet annekterte i 2014, før det vil gå i forhandlinger med landet. Det mener flere eksperter vil være umulig for Russland å gå med på.

– Russland vil neppe oppgi noe okkupert territorium uten kamp, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til NTB mandag.

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit, som nylig ga ut boken «Dårlig nytt fra Østfronten» om krigen i Ukraina, er enig.

– Det er fullstendig urealistisk at Russland går med på å forhandle om en slik løsning, sier hun til NTB.

Går trolig mot frosset konflikt

Hun mener det uansett ikke er fordelaktig for Ukraina å gå inn i forhandlinger slik stillingen på slagmarken er nå.

– Slik styrkeforholdene er nå, er det Russland som har interesse i forhandlinger og våpenhvile, sier hun.

Det mest realistiske scenarioet i Ukraina er trolig en frosset konflikt, tror Hellestveit.

– Det innebærer at Ukraina vil frarøves sine østlige områder. Putin vil kunne selge dette inn som en slags «seier som gjorde krigen verdt det», og Russland vil bli behandlet som en stat som driver med ulovlig anneksjon med militærmakt, sier hun til NTB.