Dracula-maurens morderkjever er naturens raskeste: 320 km/t

Skubb til siden geparder og vandrefalk: det er en ny konkurrent til tittelen jordens raskeste dyr: Dracula-mauren. Forskere har oppdaget at det lille tropiske insektet kan tygge i vei i opp til 90 meter per sekund, den kjappeste registrerte bevegelsen hos et dyr.

Mauren bruker den eksplosive bevegelsen til å angripe, paralysere og drepe byttedyr, som siden fôres til maurlarvene.

– De suser rundt under bakken, og hvis de støter på noe sånt som et tusenben eller en termitt slår de til med sine kraftige kjever, sier biologen Andrew Suarez, som er professor ved Universitetet i Illinois i USA og har ledet studien.

Mauren kan også stikke byttet for å svekke det ytterligere, og siden bære det hjem til tua.

Fagfolk visste allerede at arten, Mystrium camillae, har svært spesialiserte kroppsdeler. De har vært i stand til å fastslå den nøyaktige tyggefarten kun ved hjelp av høyhastighets kamerateknologi siste tiår. Forskerne brukte også røntgen til å observere maurens anatomi i tre dimensjoner for å forstå mer av hvordan bevegelsen skjer.

«Fjærbelastede kjever»

Observasjonene viste at Dracula-mauren bygger opp kraft i kjevene ved å presse tuppene sammen slik at de får en fjærbelastet effekt. Når den ene kjeven glir over den andre løsner hver av dem, i en tilsvarende bevegelse som når mennesker knipser.

Dracula-maurens bevegelse er annerledes enn den man ser hos maur med felle-kjever, som tidligere var antatt å ha verdens raskeste kjeveparti. Disse maurene begynner å bite fra en åpen kjeve-posisjon, og kjevene smeller brått sammen som en musefelle.

– Selv blant maur som bygger opp kraft i kjevene er Dracula-mauren unik, sier Adrian Smith ved Museet for naturvitenskap i den amerikanske delstaten North Carolina, medforfatter av studien.

– Istedenfor å bruke tre forskjellige kroppsdeler til å utløse, låse og heve kombineres alle tre funksjoner i dens kjeve.

«Ikke-destruktiv kannibalisme»

Dracula-maurene lever i tropene i Afrika og Asia. De bor i store, underjordiske kolonier eller i trestammer, og blir sjelden observert. Navnet kommer av deres uvanlige matvaner, som inkluderer en form for ikke-destruktiv kannibalisme. De er ikke i stand til å bryte ned solid føde, men fôrer isteden mat til sine larver, som de siden tar hull på og lepjer i seg blodet deres. Forskerne kaller systemet for en «sosial mage».

Fremover planlegger forskergruppen å gjøre mer detaljerte studier av maurene i aksjon i deres naturlige habitat.

– Deres biologi, hvordan de fanger bytter og forsvarer sine tuer, behøver fremdeles bedre beskrivelse, sier Smith.

Funnene er offentliggjort i tidsskriftet Royal Society Open Science.

Les også:Fem utrolige tilpasninger hos pattedyr

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited