Donald Trump holder kortene tett til brystet: Hvem blir visepresidenten?

I USA er nominasjonsvalget for å bli republikanernes presidentkandidat godt i gang. Det hele startet i Iowa denne uken og fortsetter i New Hampshire neste uke.

Donald Trump stakk av med seieren i Iowa og ligger godt an i neste delstat, til tross for at Ron DeSantis og Nikki Haleys ønske om å puste han i nakken.

Den tidligere presidenten har selv sagt at «han vet hvem det blir» men har ikke ytterligere lettet på sløret.

Ordene til Trump legger ikke USA-ekspert og førsteamanuensis i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole Hilde Eliassen Restad mye i:

– Nei, det har jeg ikke mye tro på. Det er vanskelig å i det hele tatt tro på noe av det Donald Trump sier, forteller hun ABC Nyheter.

Se video: Hånes på det groveste

– Litt usynlig

Hvem Trump tilslutt velger som visepresident er vanskelig å forutse ifølge Restad, men hun trekker fram det som er viktig når en presidentkandidat skal velge sin visepresident.

– Det er to forskjellige ting som er viktige. Det ene er i tiden når det er valgkamp og presidentvalg. Da er det spørsmål om hva visepresidenten kan gjøre for deg før valgdagen som gjelder, sier Restad.

– Da trenger man vanligvis noen som bringer noe nytt på valgseddelen. Republikanerne og Trump kunne sikkert ha lyst på en visepresident som ikke er en hvit mann, som de kunne ha brukt mot demokratene, fortsetter hun.

Det er heller ikke usannsynlig at Trump velger en kvinne som sin visepresidentkandidat ifølge Restad.

Når valget er gjennomført blir situasjonen annerledes, sier Restad.

– Etter valget skal visepresidenten være litt usynlig og ikke gjøre så mye ut av seg, forteller hun.

Til tross for at det er utfordrende å spå hvem Trump tilslutt velger som sin kandidat, er det ikke mangel på navn som stadig trekkes fram som potensielle visepresidenter:

Vivek Ramaswamy

Ramaswamy trakk seg fra nominasjonskampen etter valget i Iowa, men gjorde det tålelig på meningsmålingene i 2023.

Ramaswamy har lovprist den tidligere presidenten i nesten hver eneste sving i sin egen 2024-kampanje, noe som har ført til spekulasjoner om at han ønsker en plass på valglisten sammen med Trump.

Vivek Ramaswamy har beskrevet Trump som «den beste presidenten i det 21. århundre» og Trump har lagt merke til det, og hyllet Ramaswamy i august og antydet at «han ville være veldig bra» som en mulig visepresident.

Kristi Noem

Norskættede Kristi Noem er en favoritt blant mange til visepresidentjobben.

Guvernøren i Sør-Dakota har gjort det klart at hun er interessert i jobben, og hun er en av de få potensielle kandidatene som Trump offentlig har innrømmet at han har på sin liste over mulige kandidater.

«Absolutt», sa Noem, da hun ble spurt om hun kunne tenke seg å bli presidentkandidat sammen med Trump. «Jeg ville gjort det uten å nøle».

Noem har også gått ut mot Nikki Haley og har sagt hun ville vært «uenig» med Trump om han valgte henne som visepresident.

Nikki Haley

Den tidligere FN-ambassadøren er fortsatt med i kampen om å vinne republikanernes nominasjon og har markert seg som en tydelig kandidat og etter resultatet i Iowa har hun gått kraftig ut mot Trump.

Noen mener derimot at Haley ønsker seg visepresidentjobben. Chris Christie, som har trukket seg fra nominasjonsracet, har uttalt at Haley «ville spist glass» for å få sjansen til å bli Trumps visepresident.

Haley selv har flere ganger gjennom valgkampen sagt at «hun ikke konkurrerer for andreplass». Lørdag gikk hun ut og avviste at hun ville være visepresident.

– Jeg ønsker ikke å være noens visepresident. Det er ikke aktuelt, sa Haley, ifølge Politico og Washington Post.

Ifølge USA-eksperten, som uttalte seg til ABC Nyheter før de siste uttalelsene til Haley, kan hun være med å bringe noe nytt til valgseddelen til Trump.

– Hun er mer spiselig for de gamle republikanerne, de fra tiden med George W. Bush, før Trump tok over partiet.

Samtidig påpeker Restad overfor ABC Nyheter at det er usikkert om de som støtter Haley vil bli med videre om hun blir visepresidentkandidat under Trump.

– De som har stemt på henne i nominasjonsvalget, stemmer på henne fordi de ikke vil ha Trump.

Tim Scott

Trump har gjort det klart at han ønsker å tiltrekke seg mangfold blant velgerne sine, og valget av en høyprofilert afroamerikansk republikansk-senator kan hjelpe ham.

58 år gamle Scott har stor respekt i Senatet, og kandidaturet hans inneholdt få direkte angrep på Trump. Den tidligere presidenten har på sin side holdt igjen mot Scott, den eneste svarte republikaneren i Senatet.

Men da Scott trakk seg fra 2024-valget i november, nektet han å støtte en annen kandidat, og så ut til å avvise muligheten for å bli visepresident.

– Å bli visepresident har aldri stått på min liste over gjøremål i denne valgkampen, og det gjør det heller ikke nå, sa Scott.

Sarah Huckabee Sanders

Sanders ble et kjent navn som Trumps pressesekretær i Det hvite hus, der hun nesten daglig forsvarte den daværende presidenten og sparret med mediene.

Hun forlot administrasjonen i god behold og har siden bygget sitt eget politiske varemerke ved å bli den første kvinnen som har vært guvernør i Arkansas.

Da Sanders trakk seg fra sin stilling, erkjente Trump på en pressekonferanse at de to har vært gjennom mye sammen, og at hun har gjort en fantastisk jobb.

– Hun er tøff og hun er god, sa Trump.

Hvis det blir en kamp mellom Joe Biden og Trump i 2024, kan Sanders bli en viktig brikke for Trump. Hun har gått hardt ut mot Biden, og har sagt at Bidens svakhet setter nasjonen og verden i fare.

Sanders støtter Trump og har beskrevet han som «min tidligere sjef, min venn og alles favorittpresident».

Kari Lake

Lake er som Kirsti Noem av delvis norsk herklomst, hennes bestemor Olga Maria Berghs foreldre var begge norske.

Selv om den tidligere guvernørkandidaten i Arizona, lanserte en senatskandidatur i oktober, spekuleres det i om hun kan få et høyere embete som Trumps potensielle medkandidat.

Lake har forsvart Trump mot hans kriminelle anklager og spredt påstander om at valget i 2020 ble stjålet.

Lake kom på førsteplass i en meningsmåling utført i fjor, der velgerne ble spurt om hvem de ville se som republikanernes visepresidentkandidat. Hun fikk 20 prosent av stemmene og slo dermed de andre kandidatene på listen.

Hun tapte imidlertid guvernørvalget i mellomvalget i fjor, noe som kan ha betydning for om hun har nok politisk tyngde til å trekke flere tilhengere til Trumps krets.