Enighet om sikkerhetsgarantier for Ukraina – med støtte fra USA

Ukrainas allierte har møttes i Paris tirsdag. Flere enn 30 ledere har vært til stede, blant dem Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Også amerikanske representanter har vært med på samtalene.

En slutterklæring ble undertegnet av Zelenskyj, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer tirsdag kveld.

Sentralt står at USA skal lede overvåking av en eventuell våpenhvile.

– Det er en felles forståelse mellom USA og Europa av hvordan sikkerhetsgarantier skal se ut, sier Støre, som viser til at det har vært uklart om USA ville bidra.

– Nå er det tydelig at USA vil gjøre det, sier han.

Støre understreker at det store spørsmålet som gjenstår, er territorier.

– Hvor skal denne linjen gå? Det er en frontlinje i dag. Her er det noen uavklarte spørsmål, og det er vel det som er det hovedspørsmålet som ikke er avklart, og også det absolutt mest krevende og følsomme for Ukraina, sier statsministeren.

To hovedspor

– Vi er enige om to hovedspørsmål: Rammene for det vi kaller sikkerhetsgarantier, det Ukraina skal støttes med etter at det kommer en fredsløsning, sier Støre til NTB.

– Og overvåking av fred. Her er det gjort store framskritt, fordi USA tydelig har kommet inn i dette med forpliktelser. USA er den mektigste militærmakten, og når de engasjerer seg direkte, så får sikkerhetsgarantiene større troverdighet, sier Støre videre.

Han forteller at det også er lagt planer mellom landenes militære øverstkommanderende om hvordan man skal sikre Ukraina i en eventuell våpenhvile. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har deltatt i planleggingen, ifølge Støre.

Støre vil ikke si noe om hvor lenge han tror det er til det kan bli fred i Ukraina. Han viser til stadige kamper og angrep mellom partene.

– Så jeg synes det er vanskelig å være presis på tid og veldig optimistisk. Men det legges forhold til rette nå for at det kan skje raskt, og det bør skje raskt, sier Støre.

Vil bidra i sikringsstyrke

Han sier at det er en «alvorlig sak» å inngå sikkerhetsgarantier, og understreker at de skal legges fram for Stortinget.

Støre sa tidligere tirsdag at Norge er åpne for å bidra i en sikringsstyrke i Ukraina etter en eventuell våpenhvile.

– Det jeg sier nå, er at Norge kommer til å bidra i den innsatsen som skal til for disse sikkerhetsgarantiene, sa Støre. Han understreket imidlertid at det er ukrainerne selv som må beskytte landets grenser.

Fem punkter

– Vi er klare til å forplikte oss til et system med politisk og juridisk bindende garantier som vil bli aktivert når en våpenhvile trer i kraft, i tillegg til bilaterale sikkerhetsavtaler og i tråd med våre respektive juridiske og konstitusjonelle ordninger, heter det i slutterklæringen.

Den peker på fem punkter:

* USA-ledet overvåking og verifisering av en fremtidig våpenhvile, i samarbeid med koalisjonspartnerne.

* Støtte til Ukrainas egne forsvarsstyrker. Koalisjonen er enige om å fortsette den langvarige militærstøtten og bevæpningen til Ukraina. Dette for å sikre deres «vedvarende kapabiliteter, da de vil fortsette å være førstelinjen for forsvar og avskrekking».

* En internasjonal sikringsstyrke som består av bidragsytere fra land i koalisjonen av de villige, og med støtte fra USA. Denne skal bidra til gjenoppbygging av det ukrainske forsvaret og drive støttende operasjoner i lufta, til sjøs og på land.

* Støtte til Ukraina hvis Russland angriper igjen. Landene er enige om å sluttføre bindende forpliktelser som skisserer hvordan de vil støtte Ukraina og gjenopprette fred og sikkerhet ved et eventuelt nytt russisk angrep.

* Langvarig militær støtte og samarbeid med Ukraina. Landene er enige om å fortsette å utvikle og styrke forsvarssamarbeidet med opptrening, produksjon og etterretning.