Det politiske året 2025: Mye spill og lite politikk

Det politiske året som har gått var preget av hardere tone, tydeligere høyre–venstre-skiller og strategisk spill. Samtidig uteble de virkelig store debattene om hvordan Norge skal løse de langsiktige utfordringene i velferdsstaten. Det mener statsviter Svein Erik Tuastad.

Nyhetsquiz 2025

– Den viktigste konfliktlinjen i år var den klassiske økonomiske høyre–venstre-aksen: skatt, offentlig regulering og fordeling. Det så vi både i valgkampen og i budsjettforhandlingene, sier Tuastad til ABC Nyheter.

Det som overrasket Tuastad mest i året som har gått, var fraværet av de store spørsmålene.

– Hvordan skal politikerne sikre nok helsetjenester og pensjon til alle når oljepengene blir færre, samtidig som forsvar og grønt skifte krever enorme investeringer? Disse debattene var nesten helt fraværende, sier han.

Regjeringen vil innføre kontroversielle kloakk-krav fra EU: – Penger ned i do, sier Frp

nyheter

– På en måte var valgkampen sjokkerende dum.

Et sterkere Frp endrer høyresiden

På borgerlig side mener Tuastad at Fremskrittspartiet har skapt en ny politisk dynamikk.

– Frp var dominerende, konsistente og slagkraftige. Samtidig løftet de seg selv på bekostning av partier de er avhengige av for å få flertall, sier han.

Det gjør høyresiden uavklart.

– De andre borgerlige partiene vet ikke om de skal bli likere Frp, eller tørre å si tydeligere imot.

Professor i medievitenskap Eli Skogerbø mener Frps styrke tvinger de andre partiene til å endre språk og stil.

– Frp har gjennom hele sin levetid bidratt til å endre både dagsorden og stil. Når de nå er det største borgerlige partiet, gjør de det i enda større grad, sier hun overfor ABC Nyheter.

Hardere tone – og nye referanser

Både Tuastad og Skogerbø peker på en hardere politisk retorikk i året som har gått, med sterke anklager om løgn og desinformasjon.

Skogerbø har merket seg at retorikken i økende grad ligner det man ser i andre land – blant annet i USA.

– Det er en trist utvikling, og det er trist om det får utvikle seg videre. Noe av det som har vært en stor kvalitet ved det norske demokratiet, er evnen til å være uenige og likevel kunne ta en kaffe sammen, sier hun.

Hun mener dette har vært avgjørende for tilliten i norsk politikk.

– Det skaper en tro på at folk, til tross for uenighet, vil hverandre det beste. Jeg håper det kan bevares.

Frykter svekket tillit

– Skjedd mange ganger før

nyheter

– Hva skjer dersom en mer aggressiv og konfronterende politisk stil blir normalisert?

– Det vet vi ikke før vi har undersøkt det, men det er nærliggende å tro at tilliten til politikere vil gå ned dersom den politiske kommunikasjonen blir mer udisiplinert og preget av beskyldninger – særlig falske beskyldninger, sier Skogerbø.

Tuastad deler bekymringen, men mener utviklingen ikke nødvendigvis er varig.

– Jeg tror dette i stor grad reflekterer Frps styrke og retoriske stil, som smitter over på det politiske klimaet generelt, sier han.

Arbeiderpartiets strategiske overtak

Arbeiderpartiet håndterte året best strategisk, ifølge Tuastad.

– De klarte å etablere Frp som hovedmotstander, løftet statsministerspørsmålet og skapte splid i motstanderens leir, samtidig som de selv dominerte dagsordenen, sier han.

Regjeringen fremstår ifølge statsviteren også mer samlet enn på lenge.

– Jeg vil oppsummere regjeringen med tre ord: gjenkjennelig, moderat og sammensveiset.

Samtidig peker han på Arbeiderpartiets håndtering av gratis ferje og sletting av studiegjeld som årets største tabber.

– Det er ingen tvil om at dette var løftebrudd, uavhengig av hvor bevisste de var.