Regjeringen vil innføre kontroversielle kloakk-krav fra EU: – Penger ned i do, sier Frp

EU har innført nye krav til rensing av avløpsvann, og det reviderte avløpsdirektivet stiller strengere krav til rensing og oppfølging av avløpsutslipp fra boliger.

Nyhetsquiz 2025

– Det er allerede behov for betydelige investeringer i vann og avløp i årene framover for å redusere etterslepet. De nye reglene fra EU peker ut en tydelig vei for hvordan vi skal redusere utslipp og sikre renere vann i hele landet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Kravene skal bedre vannkvaliteten og forhindre forurensing som overgjødsling og føre til mindre utslipp av bakterier, virus, mikroplast og miljøgifter samt rester fra legemidler og kosmetikk til havet, fjorder og innsjøer. Men det er ikke billig.

Milliardinvesteringer

Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet vil det kreve investeringer på opptil 33 milliarder kroner i norske kommuner. Ifølge en annen rapport som er laget på oppdrag for kommunenes organisasjon KS, kan prislappen bli så høy som 80 milliarder kroner.

Vann- og avløpssystemet her til lands trenger uavhengig av dette enorme investeringer i årene framover fordi det er et stort etterslep, og systemet lever ikke opp til dagens krav.

Det nye regelverket vil gjelde flere tettsteder enn dagens regelverk. Samtidig opplyser klima- og miljøministeren at det er et viktig mål at mindre tettsteder ikke skal få unødvendig strenge og kostbare krav med begrenset nytte for miljøet.

Stort etterslep fra før

De understreker også at de vil se nærmere på handlingsrommet i direktivet – særlig når det gjelder hvordan man i Norge bruker begrepet tettsted og avgrensninger i virkningsområdet for reglene.

– Vi har sagt tydelig ifra til EU om behovet for endringer i kravene, og vi har blitt hørt på flere punkter, sier Bjelland Eriksen.

Han understreker at det i Norge i dag er et stort etterslep på avløpsområdet, og at mange anlegg uansett trenger oppgraderinger, helt uavhengig av de nye EU-kravene.

En utredning gjort av Sintef og Norconsult for Norsk Vann kommer det fram at kommunene trolig må ut med mellom 411 og 535 milliarder kroner i investeringer i vann- og avløpssystemet de neste 20 årene.

Motstand fra Sp, Frp og Rødt

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er imot avløpsdirektivet skal tas inn i norsk lov.

– Det er forskjell på Hadsel og Hamburg. Kravene AP-regjeringen nå vil innføre kommer ikke fordi det er miljøfaglig nødvendig, men fordi det er vedtatt i EU, sier han i en uttalelse til NTB.

Han advarer mot at regningen vil havne hos kommunene og hos boligeierne.

Også Rødt og Frp er kritiske til EU-direktivet.

– Dette er bokstavelig talt penger ned i do. Når regjeringen vet at kommunene er presset økonomisk, velger de likevel å sende en milliardregning ut til norske kommuner, sier kommunalpolitisk talsperson Erlend Wiborg i Frp.

– Dette vil gi store, dyre renseanlegg på små steder med bare tusen innbyggere. Det er helt unødvendig. Dette handler bare om at de ønsker å blidgjøre Brussel. Rødt vil gjøre det vi kan for å stanse dette i Stortinget, sier kommunalpolitisk talsperson Hanne Stenvaag i Rødt.