Derfor truer Vladimir Putin med atomvåpen: – De erfarer at det virker

I snart tre år har Kreml-regimet raslet med atomsablene, uten å gjøre alvor av truslene.

Hver gang Vesten har stått på terskelen til å gi Ukraina mer avanserte våpen, eller russerne er presset ved frontlinjen, har budskapet vært det samme: Vi har atomvåpen, og vi vil bruke det dersom vår eksistens er truet.

– Det kan virke stakkarslig for oss

Hittil har det bare blitt med truslene, men etter at USA og Storbritannia ga klarsignal til å bruke raketter dypt inne på russisk territorium, har advarslene blitt stadig skarpere.

– De gjør det fordi de erfarer at det virker. Det kan virke stakkarslig for oss, men så lenge det virker for russerne, så fortsetter de med det. Får de utsatt vestlig bistand med noen måneder og forberedt seg på at det kommer, så tåler de godt å fortsette med atomterrorismen sin.

– Da ville de ikke tømt grensene mot Vesten

Det sier Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, til ABC Nyheter. Han mener Kremls sabelrasling fremstår inkonsekvent all den tid russiske styrker så å si er fraværende langs Natos østflanke.

– Hvis Russland hadde hatt noen grunn til å frykte Vesten, ville de ikke tømt grensene mot Vesten for militære styrker. Russland har sendt alle landstyrkene og marineinfanteri fra Petsjenga til Kaliningrad til krigen mot Ukraina. Det er i praksis tomt for landstyrker langs grensen i vest, også mot det nye Nato-medlemmet Finland. Alle disse styrkene de sendte i 2022 er også ødelagt i krigen, flere enheter opptil flere ganger. Det går ikke an å forholde seg til det russerne sier, vi må se hva de gjør, forklarer Ydstebø.

Video: Putin: - Det har blitt en global konflikt

Natos røde linjer

– Det snakkes mye om Putins røde linjer, men hvor går USA og Nato sine røde linjer?

– Det er i alle fall et angrep på Natos medlemsland, som vil ses på som et angrep på hele alliansen. Jeg antar også at enhver form for russisk bruk av atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen knyttet til krigen i Ukraina vil føre til en militær respons mot de russiske styrkene involvert i Ukraina. Det har vært noen rapporter i media som har vært innom dette tema, men temmelig indirekte.

– Den dagen krigen er over, er det sannsynlig at russiske styrker vil gjenoppbygges på grensen til Norge og Norden?

– Det regner jeg med, men hvilken prioritet nordområdene får i forhold til resten av Russland, er mer usikkert. Vi kan nok regne med at landstyrkene rundt atomstyrkene på Kola vil få en viss prioritet.

– Dess større forsprang, dess bedre

Nato har det travelt med å fylle lagre, modernisere forsvar og oppdatere beredskapsplaner. Spørsmålet er om det tar for lang tid, eller det som gjøres er tilstrekkelig for å opprettholde avskrekkingsevnen overfor Russland og Kina.

– Det har tatt sin tid å komme i gang, men strengt tatt er det tilstrekkelig å ligge i forkant av Russlands gjenopprustning, dess større forsprang dess bedre. Det er allikevel viktig å komme i gang mens Russland brenner av det de har i Ukraina, fordi det lett kan komme krav om å bruke penger på andre ting når denne krigen en gang tar slutt.

– Bidra til at Russland står enda dårligere stilt

Palle Ydstebø mener det er helt avgjørende at Nato-land, inkludert Norge, nå samkjører de militære og sivile funksjonene i samfunnet med tanke på hvilke trusler vi kan stå overfor i nåtid eller nær fremtid.

– Det nye totalforsvaret må bygges ut balansert, slik at både krigføringsevne og sivil kapasitet til både å beskytte samfunnet og understøtte krigføringen går hånd i hånd. Samtidig vil en massiv økning av støtten til Ukraina bidra til at Russland står enda dårligere stilt når de en gang må bygge seg opp igjen, understreker Ydstebø.