Derfor rammes noen av bedragersyndromet – og slik blir du kvitt det 

Se for deg at du presterer høyt på jobb eller i andre deler av livet. I andres øyne er du suveren og drivende dyktig. Men du opplever det stikk motsatte. Følelsen av at rosen og anerkjennelsen du får er ufortjent, streifer deg stadig vekk. Du frykter at noen før eller siden vil avsløre hvor ubrukelig og inkompetent du egentlig er. 

Dette fenomenet kalles bedragersyndromet, også kjent som «imposter syndrome» på engelsk.

Men hvorfor opplever noen bedragersyndromet og hvordan kan du håndtere det?

Psykologspesialist og forfatter Kirsten Holtmon Resaland har svarene.  

Derfor lider noen av bedragersyndromet 

– Bedragersyndromet er et fenomen der en person som objektivt sett presterer godt, tviler på egne resultater og er redd for å bli «avslørt» av omverdenen som mindre dyktig enn andre tror. Det er ikke en diagnose, men kan påvirke livet negativt, forklarer Resaland til ABC Nyheter. 

Hva som gjør at noen opplever bedragersyndromet vites ikke sikkert, men det kan synes å knyttes til perfeksjonisme, lavt selvbilde og nevrotisisme. Sistnevnte er en personlighetstendens til å gruble, bekymre seg og ha negative følelser. 

– Vi ser også mer av bedragersyndromet hos mennesker med visse studier eller yrker, som medisin. 

– Det er forskning som antyder at det å være utsatt for diskriminering, for eksempel basert på bakgrunn eller kjønn, kan øke risikoen. Antakelig er det fordi diskriminering kan innebære budskapet «Dette kommer du ikke til å klare», men vi vet ikke sikkert hva den eventuelle sammenhengen er, fortsetter Resaland. 

Med andre ord er årsakene til fenomenet litt uavklart, ifølge psykologspesialisten. 

Dette kan bedragersyndromet føre til 

Bedragersyndromet kan i verste fall gå ut over både privatliv og karriere. 

– Det kan blant annet føre til angst og depresjon, at man overpresterer og sliter seg ut, utbrenthet og at man stagnerer i karrieren.

Resaland tegner et bilde av fenomenet gjennom dette scenarioet:

– Se for deg at du baker kaker, og at du vinner alle bakekonkurranser, bøkene dine selger i tusener av eksemplarer, men du har en sterk følelse av at kakene dine egentlig er helt gjennomsnittlige, og at du bare har overbevist omverdenen om noe annet. Kanskje ville det ført til at du solgte kakene dine billigere for ikke å lure folk, sier hun, og fortsetter: 

– Eller at du sluttet å skrive bakebøker, for ikke å risikere at noen oppdaget det. Bedragersyndromet er å ha en falsk oppfatning av at egen suksess er keiserens nye klær.

På spørsmål om bedragersyndromet til en viss grad kan ha positive sider, for eksempel som drivkraft, svarer Resaland: 

– Nei, det tror jeg ikke. Den drivkraften kan man ha uten å få angst og uro på kjøpet. For omverdenen sin skyld er det kanskje positivt, siden det kan drive individet til å overprestere, dobbeltsjekke alt og kreve lite. Men for den som lider av bedragersyndromet, er det bare negativt.

Slik takler du bedragersyndromet 

Så hvordan kan du bli kvitt – eller dempe bedragersyndromet? 

Resaland deler flere råd om hvordan du kan håndtere bedragersyndromet og de negative tankene involvert. 

– Aksepter at denne følelsen er der og er en del av deg. Ta vare på mailer og lignende som gir deg ros. Skriv ned fine tilbakemeldinger i et dokument, og bruk folk rundt deg til å minne deg på at følelsen er irrasjonell. 

Psykologspesialisten bemerker at du ikke skal la deg styre av den falske opplevelsen av å ha oversolgt deg selv. 

– Prøv å trosse det. Stå i lønnsforhandlingene, be om forfremmelser og lev som om du var enig med verden i hvor dyktig du var, sier hun, og fortsetter:

– Jeg synes personlig det beste rådet er å tenke: «Omverdenen og jeg får bare være enige om å være uenige». Gå til kjernen i det irrasjonelle og forson deg med det: «Verden synes åpenbart det jeg kommer med, er nyttig, selv om jeg selv synes det er banalt og noe hvem som helst kunne klart». 

Hun mener at det slitsomme ved bedragersyndromet er opplevelsen av å holde verden for narr, som om du har løyet på CV-en.

– Du og verden trenger egentlig ikke å være enige om hvor imponerende du er – omverdenen kan fint verdsette deg, selv om du ikke verdsetter deg selv. Hvis du kan akseptere dette, tar det forhåpentligvis piffen ut av bedragersyndromet ditt.

– Beskjedenhet er ikke å ha bedragersyndrom

Til slutt, bedragersyndromet må ikke forveksles med beskjedenhet eller ydmykhet. Det er lignende opplevelser, men utarter seg annerledes, påpeker Resaland. 

– Når vi snakker om bedragersyndromet, snakker vi ofte som om det er nok å ha en følelse av at «alle andre synes jeg er flinkere enn jeg selv synes». Men det å være beskjeden er ikke å ha bedragersyndrom, det er ganske normalt og kan være en fin måte å holde seg ydmyk til tross for suksess. 

Les også: 

Slik avslører du en lystløgner

nyheter

– På samme måte er det ikke bedragersyndrom å erkjenne at man faktisk har skrytt på seg noe eller pyntet på CV-en. Det er å ha selvinnsikt, noe som kan gi en positiv drivkraft til å leve opp til det man solgte inn. 

En siste opplevelse som kan minne om bedragersyndromet, men som ikke er det, er å være så belest eller dyktig at du selv skjønner hvor mye mer det er å kunne.

– Dette er en slags realistisk beskjedenhet, der omverdenen kanskje sier: «Wow, du kan helt utrolig mye om slanger», men hvor du, som slangeekspert, tenker: «Jeg kan kanskje mer enn de fleste, men det finnes enormt mye mer å kunne om slanger enn det jeg kan». Så lenge du ikke har følelsen av å være en bedrager som når som helst kan bli avslørt og revet ned fra en ufortjent pidestall, er ikke dette bedragersyndrom. Det er heller snakk om faglig innsikt, avslutter Resaland.