Verden

Demninger og krig: «Dambusters» dristige angrep mot Hitlers krigsmaskineri

Demninger har vært mål i flere kriger. Her kan du lese om hvordan det britiske flyvåpenet på utspekulert vis ødela tyske demninger.

Bildet viser den ødelagte demningen Möhne etter angrepet. Bildet ble tatt av et britisk fotofly.
Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne uken kom nyheten om at Kakhovka-demningen i Ukraina er ødelagt. Ødeleggelsen kan føre til endringer i vannstand- og løp, noe som kan forårsake store ødeleggelser for landbruket. Flere tusen mennesker er evakuert fra de utsatte områdene, og ukrainske og russiske myndigheter beskylder hverandre for å stå bak ødeleggelsen av demningen.

Hvem som står bak, eller om demningen kollapset av seg selv, er foreløpig uklart. Men det er ikke første gang i historien ødeleggelser av demninger skjer i krig. Under andre verdenskrig gjennomførte det britiske flyvåpenet en utspekulert operasjon med mål om å ødelegge en tysk demning for å sinke tysk krigsindustri.

Operasjon Chastise

Natt til 17. mai 1943 tok bombefly fra den 617. skvadron i det britiske flyvåpenet seg inn i tysk-kontrollert luftrom. For å unngå fiendtlig antiluftskyts fløy flyene i to grupper som unngikk konsentrasjoner av tysk antiluftskyts. Målene til de britiske bombeflyene var tre demninger i Möhne, Sorpe og Eder i Ruhr-området i Tyskland. Demningene forsynte et av Tysklands viktigste industriområder med både vann og strøm. Å ramme demningene kunne bidra til å sinke tysk industri midt i storkrigen.

Totalt 19 bombefly ledet av den britiske flygeren Guy Gibson deltok i operasjonen som hadde fått navnet Chastise. Til tross for at tunge bombefly er designet for å slippe bombene sine fra store høyder fløy flyene bare tretti meter over bakken da de nærmet seg demningene, og lavere skulle det bli.

(Saken fortsetter under bildet).

Et britisk Lancaster-bombefly trener med en såkalt sprettbombe. Foto: Imperial War Museum / Wikimedia Commons
Et britisk Lancaster-bombefly trener med en såkalt sprettbombe.

Sprettbomber

Britene hadde tidligere konkludert med at demninger er svakest på siden, og at det er der bombene bør treffe for å oppnå et ønskelig resultat av aksjonen. Som nevnt slipper tunge bombefly bombene sine fra høyder der bombene treffer målet ovenfra. For å kunne utføre et så effektivt angrep som mulig besluttet det britiske flyvåpenet å designe et helt nytt våpen.

Den britiske vitenskapsmannen og ingeniøren Barnes Wallis ble bragt inn får å bistå. I utgangspunktet var britene ute etter en bombe som kunne treffe demningene på langsiden under vann, men demningene var godt sikret med torpedonett som gjemte seg under overflatene. Disse var designet for å stanse torpederinger av demningen, så et undervannsangrep var utelukket.

Etter hvert fant Wallis ut at man kunne lage en bombe som kunne sprette på vannoverflaten, en såkalt sprettbombe.

For å kunne bære de spesielle bombene måtte bombeflyene modifiseres. Flyprodusenten Avro tok på seg ansvaret for å gjøre det mulig for Lancaster-flyene å bære og slippe de spesielle bombene, som av fagfolk omtales som miner på grunn av egenskapene. På grunn av bombens vekt måtte mye av pansringen i flyene ofres for å redusere vekten.

Se video:Katastrofen i Ukraina (saken fortsetter under videoen).

Angrepet

Tilbake i Tyskland natt til 17. mai 1943 kom de britiske bombeflyene nærmere og nærmere de tyske demningene. For å kunne slippe bombene måtte flyene ta seg ned til en høyde på rundt ni meter over vannoverflaten. Tysk luftvern forsto at noe var på gang, og lyskastere og antiluftskyts fylte himmelen med lysstråler og eksplosjoner.

En australsk offiser som deltok i oppdraget beskrev det hele som et «helvete».

– Tysk antiluftskyts skjøt mot oss fra begge sider. Vi fløy lavt og plutselig ble vi plukket opp av et søkelys. Vi ble truffet i en drivstofftank på styrbord side, men den eksploderte heldigvis ikke, sa den løytnanten Harold «Micky» Martin om oppdraget etter krigen, ifølge australske ABC.

Mannskapene var fra Storbritannia, Australia, Canada, USA og New Zealand. De var håndplukket til oppdraget.

Lavt over vannoverflaten slapp flyene bombene sine. De spratt bortover og flere traff der de skulle. To av demningene ble ødelagt og vannet fosset nedover dalen. Den tredje ble skadet.

– Vi så en stor vegg med vann skyte ut horisontalt ut fra demningen, sa løytnant Martin om synet som møtte mannskapet etter ha truffet en av demningene.

(Saken fortsetter under bildet).

Kommandør Guy Gibson fikk tapperhetsmedaljen Victoriakorset etter å ha ledet det farefulle oppdraget. Gibson falt i strid i 1944. Foto: The National Archives UK / Wikimedia Commons
Kommandør Guy Gibson fikk tapperhetsmedaljen Victoriakorset etter å ha ledet det farefulle oppdraget. Gibson falt i strid i 1944.

Mistet flere

To av tre demninger ble ødelagt, men den delvisse suksessen kom med en bismak. Av de 19 bombeflyene mistet britene åtte. 53 flysoldater ble drept og tre ble tatt til fange av tyskerne. På bakken døde totalt 1600 mennesker som følge av angrepet. Tusen av disse var krigsfanger og tvangsarbeidere som hovedsakelig var fra Sovjetunionen.

Tysk krigsindustri ble rammet. Som følge av den høye vannstanden som oppsto som følge av ødeleggelsene av demningene ble flere titalls fabrikker. Produksjonen av stål og kull i Ruhr-regionen ble redusert og var ikke tilbake til normalen før i september samme år.

I etterkant av angrepet fikk den 617. skvadron kallenavnet «Dambusters» (demningsødeleggerne) som følge av oppdraget unike karakter.

Kilder: Wikipedia, ABC, Imperial War Museum, historikeren Mark Feltons Youtube-kanal.